Hans Johansen (politiker)
| Hans Johansen | |||
|---|---|---|---|
 Hans Johansen, trolig rundt 1930. | |||
| Født | 16. feb. 1886[1][2] Drammen | ||
| Død | 2. apr. 1983[1] (97 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lokomotivpusser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Amagda Johansen | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Johansen (født 16. februar 1886 i Drammen, død 2. april 1983) var en norsk lokomotivpusser og politiker, hjemmehørende i arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet, en periode i Norges Kommunistiske Parti. Fra 1922 til 1924 satt han på Stortinget.
Etter folkeskolen jobbet Johansen en tid som fabrikkarbeider, til han i 1901 gikk over i mekaniske fag. Han fikk jobb ved jernbaneverkstedet i Drammen, og ble ved jernbanen i 41 år. I årene fra 1915 til 1920 skaffet han seg eksamener fra flere tekniske skoler, og gikk etter hvert inn i stillinger som lokomotivpusser, tegner, konstruktør og sekretær.
Johansen ble tidlig aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsbevegelse, og ble etter hvert formann i Drammens sosialdemokratiske ungdomslag. Han var også medlem av landsstyret i ungdomsforbundet. I 1908 ble han dømt og fengslet for antimilitær agitasjon.
Han ble formann i Drammens arbeiderparti i 1921, og ble året etter valgt inn i Drammen bystyre. Han satt i bystyret i årene 1922 til 1925 og igjen fra 1931 til 1937. Fra 1922 til 1924 var Johansen Stortingsmann, innvalgt for bykretsen Hønefoss, Drammen, Kongsberg.
Ved den store partisprengningen i 1923 fulgte store deler av partiet i Buskerud og Drammen fløyen som støttet Kominterns linje, og Johansen ble en periode medlem av det nye Norges Kommunistiske Parti.[3] Etter en tid brøt han imidlertid med NKP og meldte seg på nytt inn i AP.
Johansen var også aktiv i fagforeningssammenheng. Han var med i samorganisasjonens representantskap, og satt som funksjonærenes representant i NSBs hovedstyre fra 1911 til 1936. Han satt også i Arbeideravholdslagenes hovedstyre.
I Drammensdistriktet ble Johansen etter hvert kjent både som politiker, radiokåsør og forfatter. Han skrev eller redigerte i alt elleve bøker.
Ved sin død i 1983 testamenterte han hele sin boksamling til Drammen folkebibliotek. Den omfattet om lag 9000 bøker, hefter, brosjyrer og dokumenter, hovedsakelig politisk litteratur og stoff om arbeiderbevegelsen. Da biblioteket i 2007 flyttet til nye lokaler hadde man ikke lenger plass til samlingen. Den ble da plassert på Eiker Arkiv, ved det tidligere Solberg Spinderi i Solbergelva.[4]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Der far og mor har strevet : radiokåserier, med Amagda Johansen (1960)
- Minner gjennom årene : Radiokåserier, med Amagda Johansen (1965)
- De er med oss : barndomsminner, med Amagda Johansen (1967)
- Veien vi valgte : ungdomsminner (1971)
- Samarbeid ga styrke : minner , Tiden (1974)
- Mennesker jeg møtte : radioforedrag (1975)
- Haagen Ringnes: Hans i Halvorstua : arbeiderveteranen Hans Johansen forteller (1975)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Hans Johansen, født Drammen, (16.februar 1886 - 02.april 1983).», besøkt 12. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 376[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Johansen, Hans», Arbeidernes Leksikon, bind IV, Oslo 1934
- ^ «Gir bort unik boksamling», dt.no 14. januar 2007
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata