Hans Hinkel

Hans Hinkel
Født	22. juni 1901; Worms
Død	8. feb. 1960 (58 år); Göttingen
Beskjeftigelse	Politiker, journalist
Embete	Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken; medlem av Riksdagen (1933-1945) ;
Utdannet ved	Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (–1923); Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (–1945)
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Schutzstaffel; Kampfbund für deutsche Kultur; Bonner Burschenschaft Germania; Frikorps Oberland
Utmerkelser	Blodordenen
	Hans Hinkel på Commons

Hans Hinkel (født 22. juni 1901 i Worms, død 8. februar 1960 i Göttingen) var en tysk journalist, nazist og SS-general. Ved Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda var han ansvarlig for å holde jødiske interesser utenfor det tredje rikes kulturliv. Som Reichsfilmintendant var Hinkel kunstnerisk leder for den tyske filmindustri, og sentral innen propagandaapparatet på dette området.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som nazist[rediger | rediger kilde]

Hinkel, som var sønn av en fabrikant, ble i 1920 med i Freikorps Oberland og i 1921 som student før første gang medlem av NSDAP (med medlemsnummer 287).^[4] I 1923 deltok han i Adolf Hitlers mislykkede Ølkjellerkupp.^[4] Allerede i 1919 hadde han sluttet seg til Burschenschaft Sugambria Bonn.^[5]

Etter forbudet mot NSDAP og etter at partiet atter ble tillatt, meldte han seg på nytt inn i nazipartiet i 1925 (medlemsnummer 4 686).^[4] I 1928 var han redaktør i NS- «Kampfverlag» Berlin, som utgav NSDAPs presseorganer. Fra 1930 til 1932 var han redaktør for partiets hovedorgan, avisen Völkischer Beobachter i Berlin. Dessuten virket han i det «völkisch»sinnede og antijødiske Kampfbund für deutsche Kultur.^[4]

I 1930 ble han medlem av Den tyske riksdagen. I 1931 ble han medlem av Schutzstaffel (SS).^[4]

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble Hinkel Riksorganisasjonsleder for Kampfbund für deutsche Kultur (KfdK) og tredje forretningsfører for Reichskulturkammer. Fra juli 1933 overvåket Hinkel som statskommissar og «Reichskulturwalter» Kulturbund Deutscher Juden, som ble grunnlagt 15. juli 1933 og bestod frem til det den 11. september 1941 ble oppløst av Gestapo Berlin. I denne funksjon sørget Hinkel for at ikke-jødiske kunstnere ikke kunne være tilknyttet dette kulturforbundet.

Fra 1935 var Hinkel i Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda som spesialoppdragshavende for «kulturpersonalia» («Sonderreferat Hinkel – Judenfragen»). I denne funksjon var SS-offiseren og Blutorden-bæreren særlig ansvarlig for fortrengelse av jødiske tyskere fra kulturlivet, den såkalte «entjudung». Hans Hinkel var blant annet den drivende kraft bak det påtrykk som ble utøvet mot den populære skuespiller Joachim Gottschalk for å få ham til å skille seg fra sin jødiske hustru (noe som endte med at de begge begikk selvmord).

Mot slutten av 1942 overtok Hans Hinkel i Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda ledelsen for filmavdelingen. Hinkel organiserte prøvevisninger av filmer for propagandaeksperter, innretninger og embedsfolk. Propagandafilmer ble løpende vurdert blant annet på denne måten. Ettersom antisemittismen berørte et kjernepunkt i nasjonalsosialismen, tjente disse prøvefremvisningene også som et middel for å bringe det samlede propagandaapparat inn på en felles og radikal linje.

I mars 1944 ble Hans Hinkel ny Reichsfilmintendant. I denne egenskap sørget han i krigens sluttfase for at mer enn halvparten av alle som var tilknyttet den tyske filmindustri ble tvangsmessig forpliktet til tjeneste som soldater og i Volkssturm.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble han internert, og i 1947 ble han overført til Polen på grunn av sin delaktighet i rov av polsk kulturgods.^[4] Han ble imidlertid aldri dømt og ble sendt tilbake til Vest-Tyskland i 1952.^[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Alan E. Steinweis: Hans Hinkel and German Jewry, 1933-1941. In Leo Baeck Institute Yearbook 38, 1993, s. 209-219 1. Seite
Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I Politiker, Teilband 2: F–H. Heidelberg 1999, S. 342–343.
Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, S. 249–250.
Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 257. ISBN 978-3-596-16048-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dp1n88, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, s. 249–250.
^ Helge Dvorak/Christian Hünemörder: Biographisches Lexikon der deutschen Burschenschaft, Teilband 2: F–H, Heidelberg 1999, s. 342-343, her: s. 342.

[hash-40dc254f265715ebc293ecf896bda0692b95dd85-1] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dp1n88, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-134f828d506b6509ff41bf868a72bd5450fc3863-2] Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-518eff23ebe3d6a6c5a6938e86b5b397291bc5b1-3] Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934^{[Hentet fra Wikidata]}

[Klee249-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, s. 249–250.

[5] Helge Dvorak/Christian Hünemörder: Biographisches Lexikon der deutschen Burschenschaft, Teilband 2: F–H, Heidelberg 1999, s. 342-343, her: s. 342.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]