Hans Heyerdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Heyerdahl selvportrett,

Hans Olaf Halvor Heyerdahl (født 8. juli 1857, Smedjebakken, Dalarna, Sverige, død 10. oktober 1913 i Kristiania) var en norsk maler.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

«Landeveien, Åsgårdstrand» (1890)

Hans Heyerdahl var sønn av Drammens første stadsingeniør og brannsjef Halvor Heyerdahl og hustru Hilda Margreta Haak. Han kom til Drammen to år gammel, og vokste opp der. Han ble gift 4. september 1879 med Maren Christine Heyerdahl, ekteskapet oppløst. Han ble gift annen gang med Olga Westergaard.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Hans Heyerdahl fikk sin utdannelse i Kristiania, der han studerte sammen med Gude-eleven Peder Cappelen Thurmann og på den måten ble introdusert for Düsseldorfernes stil, München (1874-77), der han studerte sammen med Eilif Petersen ved Akademie der Bildenden Künste under Ludwig von Löfftz og Wilhelm von Lindenschmit den yngre samt i Paris (1878-80). Han foretok dessuten studiereiser til Belgia og England, og oppholdt seg også mye i Firenze.

Kunstnerliv[rediger | rediger kilde]

Hans Heyerdahl utmerket seg som en teknisk meget dyktig kunstner. Ved Verdensutstillingen i Paris i 1878 fikk han gullmedalje for sitt arbeid Adam og Evas fordrivelse fra Paradiset. I årene 1878-82 arbeidet Heyerdahl i Paris, der han ble influert av Léon Bonnats skole, der friluftsmaleriet står sentralt. Det døende barn (1881) er et annet viktig arbeid fra denne tiden. For dette mottok han Grand Prix du Florence på Salonen i Paris, et stipend for et toårig opphold i Firenze. Dit reiste han samme høst, og ble boende og arbeide der fram til 1884.

Fra 1884 arbeidet Heyerdahl i Kristiania, og han oppholdt seg i perioden fra 1885 og frem til tiden rundt århundreskiftet i Åsgårdstrand hver sommer, der han hadde kontakt med den yngre Edvard Munch. Heyerdahl ble en viktig representant for realismen i norsk kunst, og utførte portretter (blant annet av Frits Thaulow (1885, finnes hos Nasjonalgalleriet), Knut Hamsun og Henrik Ibsen (1893 eller 1894, finnes hos Nasjonalmuseet) og landskaper, samt flere nordiske historiske motiver.

Fra århundreskiftet arbeidet Heyerdahl igjen i Paris, der han denne gang tilbragte 6-7 år. I denne perioden utførte han en rekke mollstemte vinterbilder påvirket av nordisk nyromantikk.

Heyerdahl ble 21. januar 1904 ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld kunstnerisk virksomhet».

Heyerdahl i vår tid[rediger | rediger kilde]

Den største offentlig tilgjengelige samlingen av Heyerdahls bilder finnes i Heyerdahlrommet i Drammens Museum. Her henger 36 av hans bilder. Samlingen er består i hovedsak av en testamentarisk gave fra grosserer P. H. Mathiessen i 1948.

Flere av hans viktige arbeider kan sees i Nasjonalgalleriet (bl.a. Svart-Anna).

Hans Heyerdahls bilder omsettes jevnlig på kunstauksjoner til høye priser.

Kilder[rediger | rediger kilde]