Hans Hermann von Katte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Hermann von Katte
FødtHans Hermann von Katte
28. feb. 1704[1][2]Rediger på Wikidata
Berlin[3]
Død6. nov. 1730[1][2]Rediger på Wikidata (26 år)
Kostrzyn nad Odrą[4]
BeskjeftigelseMilitært personell (1724–), soldat (1724–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFrancke Foundations (17171721)
Albertus-Universität Königsberg
Universitetet i Utrecht
FarHans Heinrich Katte
NasjonalitetTyskland
GravlagtDorfkirche Wust
Medlem avJohanniterorden (1728–)

Hans Hermann von Katte (født 28. februar 1704 i Berlin, død 6. november 1730 i Küstrin) var en løytnant i den prøyssiske hær og en nær ungdomsvenn av den framtidige kong Fredrik II av Preussen.

Fredrik og Katte planla å flykte til Kongeriket Storbritannia, men planen ble avslørt og Katte henrettet, dømt for Fahnenflucht.

Liv[rediger | rediger kilde]

På farssiden stammet Hans Hermann von Katte stammet fra en aristokratigodseierslekt fra Wust i Altmark. Faren, Hans Heinrich von Katte (1681–1741), var en av kong Fredrik Vilhelm I av Preussens mest aktede kyrassér og ble senere generalfeltmarskalk. Moren, Dorothee Sophia von Wartensleben (1684–1707), var datter av den aktete generalfeltmarskalk Alexander Hermann von Wartensleben. Etter morens død vokste Katte opp hos slektninger i Deventer, i Berlin og i Wust.

Fra 1717 til 1721 studerte Katte noen semestre i Königsberg og Utrecht, blant annet fransk og juss, og foretok deretter en lengre dannelsesreise.

I 1724 gikk han inn i Kürassierregiment Gens d’armes, der han i 1729 ble utnevnt til løytnant, og året etter til Premierleutnant. Sammen med faren ble han i 1728 slått til ridder av Johanniter-ordenen.

Vennskapet med Fredrik II[rediger | rediger kilde]

Katte veksler noen siste ord med kronprins Fredrik (i vinduet).

Det er ikke kjent når Katte og prins Fredrik første gang møttes, men de ble øyensynlig raskt nære venner da de i 1729 tok privattimer i matematikk og mekanikk sammen. Begge var interessert i fløytespill og poesi. Prins Fredrik så opp til sin åtte år eldre og verdensvante venn, og våren 1730 avslørte han en plan om å flykte fra sin strenge far, «soldatkongen» Fredrik Vilhelm I. Von Katte forsøkte etter eget utsagn først å snakke ham fra det, men gav til sist sin støtte. Også Fredriks pasje, Keith, var innforstått med planene, men han lyktes å ta seg over til England etter først å ha varslet prinsen om at planen var avslørt. Fredrik ble snart tatt til fange. Et kompromitterende brev avslørte at Katte var kjent med Fredriks planer, og snart ble også han fengslet.

Henrettelsen[rediger | rediger kilde]

Begge ble stilt for krigsrett i Schloss Köpenick. Retten fant Katte skyldig i desertering og dømte ham til fengsel på livstid, men erklærte at de ikke hadde myndighet til å dømme kronprinsen. Kongen skjerpet dommen over Katte til dødsstraff, sannsynligvis fordi han ønsket å statuere et eksempel overfor adelsfamilier i Magdeburg og Altmark som han mente viste tendenser til frondevirksomhet. Kongen kan også ha vært av den oppfatning at Katte hadde forført Fredrik, og ønsket å straffe ham for de feminine tendensene han avskydde så inderlig hos sønnen.[5][6]

Katte ble halshugget på festningen Küstrin og kongen tvang kronprins Fredrik til å overvære henrettelsen fra et festningsvindu. Fredrik, som sannsynligvis falt bevisstløs om rett før sverdet falt, var dypt deprimert i tre dager og nevnte senere knapt Katte med et ord.

Kattes levninger hviler i krypten til kirken i Wust.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I Hans Hermann von Kattes siste brev til sin far uttrykte han en dypfølt gudstro og hans siste ord før henrettelsen var «Herre Jesus Kristus...»

I samtidens nedtegnelser om von Katte framstilles han på ulik måte. Kronprins Fredriks søster, Wilhelmina, beskrev ham som gretten og mutt, men kjekk og med tykke øyenbryn. Andre beskrev ham som meget kjekk, og ryktet sa han var en skjørtejeger.

Vennskapet mellom von Katte og kronprinsen og det tragiske endeliktet har gitt inspirasjon til en rekke romaner, teaterstykker og filmer som i varierende grad vektlegger ryktene om et homoseksuelt forhold mellom de to.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hans Hermann Katte, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id katte-hans-hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Richard Linsert: Kabale und Liebe. Über Politik und Geschlechtsleben. MAN-V.o.J., Berlin 1931, s. 248, 250
  6. ^ A. L. Rowse: Homosexuals in History: A Study of Ambivalence in Society, Literature and the Arts. Dorset Press, New York 1977, ISBN 0-88029-011-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Hans Hermann von Katte – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata