Hans Henrik Petersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Henrik Petersen
Født26. feb. 1886[1]Rediger på Wikidata
Død9. feb. 1969Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseMaskiningeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Vestre Toten
  • fylkesmann i Aust-Agder (1942–1945) Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Hans Henrik Petersen (født 26. februar 1886 i Trondheim, død 9. februar 1969 i Oslo[2]) var en norsk ingeniør, NS-oppnevnt ordfører og fylkesmann og medlem av Nasjonal Samling.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Petersen var sønn av tollkasserer Thorvald Petersen (født 8. august 1842) og Anna Møller, og tok maskiningeniøreksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1909. Han hadde arbeidserfaring i fem år som driftsingeniør ved Ferriere di Udine i Italia fra 1910 til 1915 og var tre år i Østerrike under første verdenskrig fra 1915 til 1918 som driftsingeniør på Bergwerk Storé Steyermark. Han var direktør på en fabrikk i Kroatia i flere år, samt noen år i Tyskland og Nederland. Han var på valseverket Stavanger Elektro Staal fra 1919 til 1929.[3] Samme år ble han støperiingeniør ved Fredrikstad Mekaniske Verksted.[4] Fra 1938 var han driftsingeniør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk.[5]

Petersen giftet seg med Anna Elisa Brande 10. juli 1954 og de fikk tre barn.[6] Han bodde på Nordstrandhøgda i Oslo ved sin død i 1969, og ble bisatt ved Vestre krematorium 15. februar samme år.[7]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av Nasjonal Samling (NS), Quislings fascistparti, i stiftelsesåret 1933, og var kretsfører for partiet på Toten fra 1940 til 1942, samt ordfører på Vestre Toten fra november 1940.[8] Han var medlem av NS kamporganisasjon (KO), NS hjelpeorganisasjon, Hirden og Germanske-SS.

Han var fylkesmann i Aust-Agder fra 29. januar 1942 til 1945, utnevnt av de tyskkontrollerte styresmaktene i Norge under andre verdenskrig. Petersen var jødefiendtlig; i en tale på Holt landbruksskole i 1942 sa han blant annet: «Det er spørsmål om det skal bli rettferdighet i verden eller om jødespekulanter skal snylte på andre menneskers slit».[9]

I 1944 foreslo Christopher Lange, NS' fylkesmann i Vestfold, at sinnslidende skulle drepes og «befri de uhelbredelige sinnssyke fra en håpløs og meningsløs tilværelse». Hans Henrik Petersen var en av to som svarte på forslaget, med et brev signert 13. februar 1945, og ville i tillegg også inkludere «uhelbredelige idioter».[10] Petersen skrev også under på et opprop fra Aust-Agders ordførere om at norsk stridsdyktig ungdom måtte mobiliseres og sendes til Østfronten for å slåss mot bolsjevikene.[11]

Petersen forsynte seg også godt av eiendelene til nordmenn som måtte flykte fra landet under krigen. Hele elleve billass med «tyvegods» med innbo og løsøre ble hentet hos Petersen etter krigen.[12] I et brev til Likvidasjonskontoret for inndradde formuer skrev Petersen et brev hvor han ber om å få utlevert et flygel fra «jøden Dollers bo». Han skrev at han allerede hadde hentet en del av innboet, men fikk ikke utlevert flygelet da dette skulle til en institusjon. Han skrev så at han ønsket å bytte sitt eget private flygel mot dette, da hans eget hadde slitasje i lakken enkelte steder.[13]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Petersen ble tiltalt for landssvik under rettsoppgjøret etter krigen.[14][15] Under det norske landssvikoppgjøret i Agder lagmannsrett kom det frem at: «Petersen var særdeles pågående og aggressiv for å fremme Nasjonal Samlings ideer og arbeid og tyske krigsinteresser». Han ble dømt 9. august 1946 til 12 års tvangsarbeid, erstatning på 50 000 kr, og inndragning av 14 500 kr, men anket til Høyesterett.[16] Høyesterett mente at Petersen hadde vist «en energisk ondartet og hemningsløs virksomhet», og økte straffen til 15 år.[17]

Petersen er i ettertid ikke offisielt regnet som en av Aust-Agders fylkesmenn. Navnet ble fjernet fra listen over fylkesmenn, og bildet av ham ble fjernet fra veggen på fylkeshuset i Arendal. I boken Agders Historie 1920-45 - Mellomkrigstid og Okkupasjon fra 1991 beskrives Petersen som «fanatisk nasjonalsosialist».

Dikt[rediger | rediger kilde]

Til Vidkun Quislings fødselsdag sendte Petersen følgende dikt:

Heil vår Fører, heil og sæl, som vil hele folket vel, ikke bare for enkelte droner som frykter for sine arvede kroner, fellesnytte fremfor egennytte er det som folket sammen skal knytte. I dag vi står samlet fra Risør til Bykle og ønsker fødselsdagsbarnet til lykke.

Agderposten 7. mars 2009

Til Knut Hamsuns 85-årsdag 4. august 1944 skrev han følgende dikt:

Gjennom urskogen, har De ført plogen, for å åpne folks øye, for det store og det høie. Vor åndshøvding takkes for utført dåd, av oss alle som seiler i samme båt. Må deres livskveld bli lang og fager, i Nørholmens vakre hager. Heil og Sæl.

Agderposten 7. mars 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten 13. februar 1969
  3. ^ Teknisk Ukeblad: Ingeniørmatrikkelen – Norske Sivilingeniører 1901-55, Oslo, 1961 (side 401)
  4. ^ Aftenposten 26. februar 1936
  5. ^ Agderposten 21. januar 1942 forsiden
  6. ^ Aftenposten 13. juli 1954
  7. ^ Aftenposten 14. februar 1969
  8. ^ Agderposten 21. januar 1942, forsiden
  9. ^ Agderposten 7. mars 2009, s. 32
  10. ^ Agderposten 6. desember 2008, s. 34
  11. ^ Agderposten 7. mars 2009, s. 34
  12. ^ Agderposten 6. juni 1945 forsiden + side 8
  13. ^ Agderposten 11. juni 1945, s. 4
  14. ^ «Statsadvokaten for landsvikssaker i Aust-Agder har nå utferdiget tiltalebeslutning mot "fylkesmann" Hans Henrik Petersen.». Agderposten. 15. juni 1946. 
  15. ^ «Fallen "Storhet" i Aust-Agder». Halden Arbeiderblad. 7. august 1946. «Arendal: Agder lagmannsrett tok i formiddag fatt på behandlingen av saka mot forhenværende "fylkesmann" Hans Henrik Petersen som ble oppnevnt som fylkesmann i Aust-Agder under krigen. Han har et langt synderegister. Foruten iherdig deltagelse i NS sørget han for å få avskjediget en lang rekke lensmenn.» 
  16. ^ Agderposten 16. oktober 1946 s.3
  17. ^ Agderposten 19. april 1947, s. 3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Masdalen, Kjell-Olav: Agders Historie 1920-45 – Mellomkrigstid og Okkupasjon 1991
  • Undersøkelseskommisjonen av 1945, bind 1, s.343-353

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]