Hans Faye
| Hans Faye | |||
|---|---|---|---|
 Hans Faye avbildet i 1852, rett før han døde | |||
| Født | 13. juni 1797 | ||
| Død | 2. aug. 1852 (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bankier | ||
| Ektefelle | Isabella Regina Selma friherreinne von Mansbach (1841–) | ||
| Barn | Jacob Andreas Christian Faye | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Faye (født 13. juni 1797, død 2. august 1852) var en norsk forretningsmann, bankier, godseier (Hafslund hovedgård) og generalkonsul.
Han var sønn av Amund Linnes Faye (1767–1802) og Anna Boyesen (1772–1802). Faren var i likhet med to av brødrene sine, seilduksmaker på Bragernes, altså Drammen, men døde da Hans var kun fem år gammel. Hans vokste opp hos han Peder Høeg Smith (1760–1812) på Bragernes, hvis avdøde kone Antonette (1767–1801) var gudmora til han Hans.[1]
Som ung mann ble han borger i Christiania som handelsmann og fikk også jobb i forretningen til Andreas Grüning (1785–1842) som drev innen bank og trelast. Hans Faye ble etterhvert sjef for bankierfirmaet A. Grüning/Grünning & Co.. Fra 1844 til 1849 satt han som leder av børs- og handelskomiteen ved Oslo børs. Han ble også generalkonsul for Kongeriket Preussen. I 1824 kjøpte han eiendommen Sofienlund på Skøyen (i dag Drammensveien 155) av regjeringsadvokat Jonas Anton Hielm (1782–1848).[2]
Hafslund eiendommer hadde siden 1835 vært drevet under ledelse av A. Grünning & Co i et konsortium bestående av: A. Grüning & Co. (Faye), Westye Egeberg & Co, Hans Gulbranson, Jacob Meyer, Tvh Meyer, L Rosenborg og Benj.Wegnerv . Da generalkonsul Andreas Grüning døde i Kristiania 4.januar 1842 ble hans firma og andel i Hafslund hovedgård utenfor Sarpsborg overdratt til hans mangeårige kompanjong, Hans Faye.
I likhet med forgjengeren bodde heller ikke Hans på gården. I 1848 var Faye visstnok sentral i å sammen med borgermester Christian Zetlitz Bretteville (1800–1871), berge nasjonen gjennom en akutt pengekrise.[3]
Hans Faye ble i november 1851 febersyk på en forretningsreise for den kommende Kongeriket Norges Hypotekbank (senere Norges Hypotekbank, fusjonert med Statens Landbruksbank i 1965). Reisen gikk til København, Hamburg og Altona. Han ble så valgt til første direktør i samme bank som åpnet den 27. januar 1852, men måtte i juni erstattes av bankieren Henrik Heftye (1804–1864), og døde så den 2. august samme år. Hans gode venn stattholder Severin Løvenskiold (1777–1856) rakk akkurat å gi ham en St. Olavs Orden.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Amund Linnes Faye (1767–1802) og Anna Boyesen (1772–1802). Hans ble gift med Margrethe Elisabeth Nielsen (1807–1837) og de fikk fire barn:
- Jacob Andreas Christian Faye (1829–1881) ble bankier og gift med Johanne (Tina) Heftye (1831–1901), datter av bankier Johannes Heftye (1792–1856) (bror av ovenfor nevnte Henrik Heftye). Etter Hans' død i 1852 arvet Jacob eiendommen Hafslund og generalkonsulatet, og bebodde stedet.
- Julie Mathea Faye (1830–1889) ble gift med godseier Severin Diderik Cappelen på Ulefos Jærnverk.
- Augusta Faye (1832–1839)
- Alette Faye (1833–1881) gift med kabinettskammerherre, tollkasserer og generalmajor Johan Diderik Schlømer Beichmann (1820–1888)
Etter konas død i 1837 giftet han seg Isabella Regina Selma von Mansbach (1816–1844) og fikk to sønner til:
- Carl Eugen Faye (1842–1847)
- Fredrik Emil Faye (1844–1903) kammerherre, gift med Sigrid Marie Dahll
- Se forøvrig Faye (slekt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Moestue, Sven (1987). Familien Faye på Fredrikshald og dens nærmeste slekt: en oversikt. [Oslo]: [S. Moestue].
- ^ Sofienlund ble efter Hans' død solgt i 1853 til Hans Olssøn Holmen.
- ^ Kaartvedt, Alf (1921-2013) (1952). Kongeriket Norges Hypotekbank: 1852-1952. Oslo: Hypotekbanken.