Hans Christian Olsen
| Hans Christian Olsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1845[1] Østre Aker | ||
| Død | 12. feb. 1909[1] (63 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Grafiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12. februar 1909 i Kristiania) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf.
14/5 1871 ble han gift med Andrine Johnsen (f. 27/1 1848) fra Maridalen. De fikk mange barn.
Læreår[rediger | rediger kilde]
Faren ønsket at Hans Christian skulle bli smed som ham selv, men moren støttet guttens tanker om å bli xylograf. Bare 16 år gammel kom han i lære hos xylograf Andreas Ludvig Søborg (1830-1906) på Grorud. Senere ble han elev av tyskeren Henrich Uhlrich (f. 1846), som redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) hadde fått hit for å skjære bilder for Norsk Folkeblad. Han ble også selv leverandør av xylografier til Bjørnsons ukeblad.
I 1868 ble Hans Christian Olsen elev av billedhugger Julius Middelthun ved Den kongelige tegneskole i Christiania, og ble værende til 1870. I 1871 reiste han til København for lære av Johan Frederik Rosenstand (1820–1887).
Yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Sammen med Anthon Olsen startet han xylografiverkstedet Brødrene Olsen. De leverte en masse tresnitt til Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin, Menneskevennen og i en rekke andre norske ukeblader og bøker. Han var dessuten en av svært få norske xylografer som fikk skjære bilder til Peter Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879). Et annet praktverk han skar bilder for var Frederik Christian Schübelers Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige I-III, (1886-1889).
Med håndverkernes reisestipendium kom Olsen til verdensutstillingen i Paris, og tilegnet seg flere reproduksjonsmåter som galvanoplastikk og arbeidet for L’Illustration
I 1888 reiste Olsen til London på oppfordring fra journalist Brekstad, og fikk ansettelse i prestisjetunge publikasjoner som British Workmen, Black & White og The Grafic. Med dårligere arbeidsvilkår vendte han hjem til Norge i 1892 som gårdbruker Hobøl, før han opprettet en moderne reproduksjonsanstalt i Christiania. Da Sigurd Ibsen startet bladet Ringeren var Hans Christian Olsen blant den som fikk i oppdrag å skjære illustrasjonene til dette. Erik Werenskiold og tekstredaktør Nordahl Rolfsen fikk ordnet det slik at Hans Christian Olsen ble hentet inn for å ha ansvaret for reproduksjon av bildene til den storslåtte jubileumsboka Norge i det nittende aarhundrede (1900).
Omkring 1900 var kjemigrafi og sinketsinger i ferd med å utkonkurrere xylografiet. Siste skanse var de flotte forsidene til ukebladene i stort folioformat. Hans Christian Olsen flyttet nå til København hvor han ble mester for forsideportrettene til både de danske, svenske og norske utgavene av Allers Familie-Journal. Hans forsider var ansett for å være de flotteste og mest kunstferdige i hele Norden.
Han var også en dyktig komponist, musiker, amatørfotograf og skytter, som skaffet en masse premier.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 53be872b-75fd-46e4-8400-995f7648db75, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Erik Henning Edvardsen: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
- Hallvard Gunnleikson Heggtveit: Norsk Arbeide. III. Zylograf [sic] H.C. Olsen. Menneskevennen No. 17. Kristiania den 3die September 1887, s. 129-130.
- August Mortensen: «Xylograf H.C. Olsen» (s. 16). Nordisk Trykkeritidende Nr. 2. Februar 1909.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hans Christian Olsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons