Hans-Joachim Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans.
Hans-Joachim Meyer
Født13. okt. 1936[1]Rediger på Wikidata
Rostock[2]
Død29. mars 2024Rediger på Wikidata (87 år)
Potsdam
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, lingvist Rediger på Wikidata
Utdannet vedDeutsche Akademie für Staats- und Rechtswissenschaft
PartiChristlich Demokratische Union (1990–)
Christlich-Demokratische Union Deutschlands (1952–1961)
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
Medlem avDet saksiske vitenskapsakademiet (2003–) (æresmedlem)
Verein Deutsche Sprache[3]
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2005)
Hans-Olaf-Henkel Prize (2013)
Kommandør av Sankt Gregor den stores orden (2017)[4]
Ciceros taler-pris (2002)[5]
Sächsischer Verdienstorden
Hans-Joachim Meyer på Commons

Hans Joachim Meyer (1936–2024) var en østtysk og alltysk katolsk politiker (CDU) og president for Zentralkomitee der deutschen Katholiken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans-Joachim Meyer ble født i Rostock[6][7][8][9] som sønn av en apoteker og en lærerinne.[10] Han vokste etter krigsslutt i 1945 opp i den sovjetiske okkupasjonssonen som i oktober 1949 ble til sovjetorienterte Tyske demokratiske republikk Han tok Abitur i Rostock i 1958 og flyttet til Berlin-området. Der studerte han ved Akademie für Staats- und Rechtswissenschaften i Potsdam, men ble eksmatrikulert på grunn av «manglende forbindelse til arbeiderklassen».[10][9] Den ergentlige grunnen var, som han senere fortalte journalister, var hans katolske engasjement.[11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet så ved VEB-bedriften for lokomotivbygging i Babelsberg.

Fra 1959 til 1964 tok han engelske og amerikanske studier og historie, ved Humboldt-Universität zu Berlin.[10] Hans beslutning om å velge emner som ble ansett av myndighetene som mindre politiske ble akseptert; han var i stand til å fullføre kurset med en grad i 1964.

Han ble værende ved universitetet som foreleser og seniorforskningsassistent mellom 1964 og 1982. Han tok doktorgraden i 1971. Avhandlingen hans var, igjen, resolutt ikke-politisk: den omfattet en semantisk analyse av det moderne engelske verbprefikset «up», da sammenlignet med relaterte prefikser på engelsk og tysk («Semantische Analyse der modernenglischen Verbalpartikel up im Vergleich zu verwandten englischen und deutschen Verbalpartikeln»).[12] Ti år senere kunne hans habilitering, mottatt i 1981,[7] ha åpnet veien for en livslang universitetskarriere, hvis begivenhetene ikke hadde grepet inn. Han ble tildelt fremmedspråkseksjonen mellom 1973 og 1977, og ble visedirektør for utdanning og opplæring. Mellom 1978 og 1990 ledet han seksjonen for intensiv språkopplæring ved universitetet.[7] Han hadde også en utnevnelse som professor i anvendt lingvistikk fra 1985 til 1990.[7][9]

Fra 1973–1975 var han medlem av den katolske kirkes pastoralsynode i DDR, og fra 1976 arbeidet han for pastoralrådet i den østtyske del av det katolske bispedømmet Berlin. 1978–1990 var han leder for avdelingen for språkintensivutdannelse ved Humboldt-universitetet, og fra 1985 ekstraordinær professor. Han var i perioden 1952 til 1961 medlem av det såkalte blokkpartiet CDU i DDR - se Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR).

Fra Die Wende[rediger | rediger kilde]

Meyer meldte seg i august 1990 atter inn i CDU i DDR.

Fra april til oktober 1990 var han minister for utdannelse og vitenskap i Lothar de Maizières siste, og eneste demokratiske, regjering i DDR. Etter at den tidligere forsknings- og teknologiministeren Frank Terpe (SPD) gikk av den 20. august 1990, overtok Meyer også hans ministerium de siste ukene inntil DDR ble oppløst.

Han fortsatte som CDU-politiker, men da for det alltyske partiet, Christlich Demokratische Union Deutschlands. Hans-Joachim Meyer var fra 1990 til 2002 minister for vitenskap og kunst i Fristaten Sachsen.

I 1990 ble han også medlem av forretningsutvalget i katolikkenes sentralkomité, i 1994 ble han visepresident og i 1997 ble han president for sentralkomitéen. Han har mottatt Tysklands store fortjenstkors.

Han døde i Potsdam den 29. mars 2024,[7] i en alder av 87 år.[13]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • med Hanna Harnisch: Zur Untersuchung von Kommunikationsverfahren unter linguistischem Aspekt. Zum Problem der kommunikativ-funktionalen oder thematischen Zuordnung von Verben (= Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg. research collektive Kommunikativ-Funktionale Sprachbetrachtung und Fremdsprachenunterricht: Arbeitsbericht, 46). Halle 1977
  • Am Ende der Ichgesellschaft.[7]
  • In keiner Schublade – Erfahrungen im geteilten und vereinten Deutschland[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hans Joachim Meyer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id meyer-hans-joachim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ vds-ev.de[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Hohe päpstliche Auszeichnung für Prof. Dr. Hans Joachim Meyer», besøkt 3. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Hans-Joachim Meyer». Munzinger-Archiv (tysk). 
  7. ^ a b c d e f Müller-Enbergs, Helmut (2024). «Meyer, Hans-Joachim». Wer war wer in der DDR? (tysk). Ch. Links Verlag, Berlin & Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur, Berlin. Besøkt 10. februar 2018. 
  8. ^ Stock, Günter (7. juli 2008). «Verleihung der Leibniz-Medaille an Hans Joachim Meyer». Jahrbuch 2007 (tysk). Georg Thieme Verlag. s. 132–135. ISBN 978-3-05-004436-1. 
  9. ^ a b c Ischinger, Barbara (1997). «Im Osten viel Neues: Plenty of news from the Eastern Lander». A New Europe for the Old?. Transaction Publishers. s. 144–145. ISBN 978-1-4128-1617-5. 
  10. ^ a b c Arens, Christoph (13. oktober 2016). «Hartnäckig und unabhängig». katholisch.de (tysk). 
  11. ^ Höfling, Gabriele (10. oktober 2016). «Christen waren keine gleichberechtigten Bürger». katholisch.de (tysk). Besøkt 10. februar 2018. 
  12. ^ Meyer, Hans Joachim (1970). Semantische Analyse der modernenglischen Verbalpartikel "up" im Vergleich zu verwandten englischen und deutschen Verbalpartikeln (tysk). 
  13. ^ «Letzter DDR-Bildungsminister Hans Joachim Meyer gestorben» (tysk). 30. mars 2024. Besøkt 31. mars 2024. 
  14. ^ Meyer, Hans Joachim (2015). In keiner Schublade (tysk). Herder. ISBN 978-3-451-32968-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans-Joachim_Meyer&oldid=24373891»