Han Hedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Keiser Hé av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢和帝; forenklet kinesisk: 汉和帝; hanyu pinyin: Hàn Hédì; 79-13. februar 106), født Líu Zhào (劉肇), tempelnavn Mùzōng (穆宗), posthumt navn Xiàohé (孝和; "Filial og moderat"), var den fjerde keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 88 til 106.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Barndom, keiser i skyggen av Dou-slekten[rediger | rediger kilde]

Han var sønnen til den forrige keiseren Han Zhangdi. Hédì besteg tronen da han var ni år gammel, og han kom til å regjere i sytten år. Det var i hans regjeringstid at Det østlige Hàn gikk inn i sin nedgangstid.

Stridigheter mellom keiserinnefamilier og evnukker begynte da Keiserinne Dou (Hédìs adoptivmor) innsatte hennes egne slektninger i viktige stillinger i regjeringa. Hennes familie var korrupt og intolerant ovenfor uenighet.

Regjeringen i egne hender[rediger | rediger kilde]

I 92 klarte keiser Hé å ordne opp situasjonen ved å fjerne enkeiserinnas bror ved hjelp av evnukken Zheng Zhong og sin egen bror Liu Qing, Prinsen av Qinghe. Man har betegnet omslaget som et statskupp, men det er knapt det rette ord dadet var keiseren selv og hans egne folk som stod bak, og fikk fjernet dem som regjerte i keiserens sted. Statskuppets forløp er uklart.

Dette ga også evnukkene en grunn til å involvere seg i viktige statsaffærer. Disse trendene kom til å fortsette og forverre seg i løpet av det følgende århundret, og kom til å bidra til Hàn-dynastiets fall. I tillegg kom qiangenes opprør, som hadde begynt i Zhangdis regjeringstid på grunn av korrupte og undertrykkende Hàn-embetsmenn, til å skape store problemer for riket under keiser Hé, problemer som kom til å fortsette helt fram til Han Lingdis tid.

Keiser Hé selv skal ha vært en for det meste snill og mild mann, som ikke desto mindre manglet faren og bestefaren Han Mingdis skarpsindighet i regjeringa og valg av folk til viktige stillinger.

Selv om keiser Hés tid kan ha startet Hàn-dynastiets nedgangstid, var det i denne perioden også vitenskapelig framgang, for eksempel skal evnukken Cai Lun ha funnet opp papiret i 105.

Enda en trend som begynte under keiser Hé var mangelen på keiserlige arvtagere; keiser Hé mistet sine sønner mens de ennå var unge, og da han døde hadde han bare etterlatt seg to levende sønner, hvorav ingen levde stort lengre enn ham selv. Mange dynastiers tronfølger inkluderte problemer forårsaket av keiserens mange sønner, men Det østlige Hàn dreide problemene seg heller om mangelen på mannlige direkte etterkommere, noe som bidro ytterligere til mangelen på stabilitet.

Æranavn[rediger | rediger kilde]

  • Yŏngyúan (永元) 89–105
  • Yúanxīng (元興) 106


Forgjenger:
 Han Zhangdi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

(88105)
Etterfølger:
 Han Shangdi