Hammerhaier

Hammerhaier
	Sphyrna lewini
	Nomenklatur
	Sphyrna; Rafinesque, 1810
	Populærnavn
	hammerhaier
	Hører til
	hammerhaifamilien (Sphyrnidae), ; haier, ; haier og skater
	Økologi
Antall arter:	9
Habitat:	hav
Utbredelse:	tropiske strøk
	Inndelt i
	hammerhai;

Hammerhaier er en gruppe haier. Artene varierer fra to til seks meter i lengde, og alle har utvidelser på begge sidene av hodet, noe som gjør at hodet ligner en flat hammer. Øynene og neseborene er ytterst på utvekstene.

De er aggressive rovfisk som eter fisk, rokker, andre haier, blekkspruter og skalldyr. De lever i relativt varmt vann langs kystlinjer og kontinentalsokler.

Man trodde før at hammerformen på hodet skulle fungere som en slags vinge, og gjøre haiene mer manøvrerbare og bedre i stand til skarpe svinger, men den spesielle ryggraden spiller en større rolle i denne sammenhengen. Hodet gir imidlertid løft, noe som passer sammen med at hammerhaiene er blant de haiene som synker fortest når de ikke svømmer. Den store avstanden mellom øynene gir hammerhaien et svært godt dybdesyn, hvilket gjør at den kan bedømme avstander og hastigheter svært nøyaktig, noe som er praktisk ved jakt på fisk som svømmer fort. ^[1]

Som alle andre haier har hammerhaiene elektriske sanseporer kalt Lorenzinis ampuller. Ved å fordele reseptorene over et større område, kan hammerhaier søke etter bytte mer effektivt. Disse haiene er i stand til å oppfatte et elektronisk signal på en halv milliarddels volt. Hammerformen på hodet gir også haiene større nesebor, noe som øker sjansen for å finne en partikkel i vannet minst ti ganger i forhold til «tradisjonelle» haier.

Hammerhaier har relativt små munner, og ser ut til å jakte mye på bunnen. De er også kjent for å danne stimer om dagen, enkelte ganger i grupper på mer enn hundre individer. Om kvelden blir de i likhet med andre haier solo-jegere.