Hammerhaier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammerhaier
Sphyrna lewini
Sphyrna lewini
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sphyrna
Rafinesque, 1810
Norsk(e) navn: hammerhaier
Hører til: hammerhaifamilien (Sphyrnidae),
haier,
haier og skater
Antall arter: 9
Habitat: hav
Utbredelse: tropiske strøk
Arter:

Hammerhaier er en gruppe haier. Artene varierer fra to til seks meter i lengde, og alle har utvidelser på begge sidene av hodet, noe som gjør at hodet ligner en flat hammer. Øynene og neseborene er ytterst på utvekstene.

De er aggressive rovfisk som eter fisk, rokker, andre haier, blekkspruter og skalldyr. De lever i relativt varmt vann langs kystlinjer og kontinentalsokler.

Man trodde før at hammerformen på hodet skulle fungere som en slags vinge, og gjøre haiene mer manøvrerbare og bedre i stand til skarpe svinger, men den spesielle ryggraden spiller en større rolle i denne sammenhengen. Hodet gir imidlertid løft, noe som passer sammen med at hammerhaiene er blant de haiene som synker fortest når de ikke svømmer.

Som alle andre haier har hammerhaiene elektriske sanseporer kalt Lorenzinis ampuller. Ved å fordele reseptorene over et større område, kan hammerhaier søke etter bytte mer effektivt. Disse haiene er i stand til å oppfatte et elektronisk signal på en halv milliarddels volt. Hammerformen på hodet gir også haiene større nesebor, noe som øker sjansen for å finne en partikkel i vannet minst ti ganger i forhold til «tradisjonelle» haier.

Hammerhaier har relativt små munner, og ser ut til å jakte mye på bunnen. De er også kjent for å danne stimer om dagen, enkelte ganger i grupper på mer enn hundre individer. Om kvelden blir de i likhet med andre haier solo-jegere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sphyrna – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Sphyrna – detaljert artsinformasjon