Halvor Hoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Halvor Nielsen Hoel)
Gå til: navigasjon, søk

Halvor Nielsen Hoel (født 4. februar 1766 i Ringsaker i Hedmark, død 5. mars 1852) var en norsk bondefører.

Han overtok gården Hoel i Nes 1815, ble en dyktig gårdbruker, og vant landhusholdningsselskapets gullmedalje. I sin hjembygd lå han i strid med øvrigheten og ble tiltalt for å ha medvirket til kirkeran og mord. 1814 arbeidet han for å velges til Riksforsamlingen og forfattet et grunnlovsforslag. Han ble valgt til stortingsmann 1815, men valget ble forkastet på grunn av den tidligere tiltalen. Senere medvirket han til bondereisningen 1818. Han ble tiltalt og dømt til festningsarbeid 1826, men benådet av kong Carl Johan.

I Tryggve Andersens historiske roman I Canselliraadens Dage (1897), som dels bygger på folkelige overleveringer, dels på arkivalier, skjuler Hoel seg bak personen Hans Dahlbye.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]