Halsted kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halsted kloster
Beliggenhet
LandDanmark
StedLolland kommune
StilretningNygotikk
Etablert1849
Kart
Kart
Halsted kloster
54°50′49″N 11°13′33″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Halsted Kloster (Halstathe, Halstede)[1] var et dansk kloster som omtales som krongods første gang i kong Valdemar Seiers jordebok i 1231.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret befinner seg på Lolland ca. 6 km øst for Nakskov, og ble trolig anlagt av Erik Plogpennings datter Jutta omkring 1284 som et benedektinerkloster.

Selve kirken stammer fra 1100-tallet. I 1510 ble klosteret nedbrendt av lybekkerne, men senere bygget opp igjen. Etter reformasjonen ble Halsted krongods for forskjellige enkedronninger og kronprinsers pensjon. Fra 1718 har hovedgården tilhørt slekten Juel-Vind/Krag-Juel-Vind-Frijs, i årene 1721-1921 som hovedsete for baroniet Juellinge. I 1919 fikk klosteret sitt opprinnelige navn tilbake.[3]

Av middelalderens firfløyede klosteranlegg er nordfløyen i form av Halsted Kirke bevart, mens den østlige fløyen ble revet i 1685. Den frittliggende sydfløy stammer fra 1591, da kong Frederik IIs enke, dronning Sophie eide gården,[4] mens vestfløyen ble oppført i nygotikk i årene 1847-49.[5]

Regitze Grubbe, som var gift med Christian IV og elskerinnen Karen Andersdatters sønn, Hans Ulrik Gyldenløve, ble født på Halsted.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]