Haloner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haloner eller halongasser er gasser som tidligere ble brukt til brannslokning, særlig i større anlegg i industrien, på kraftverk og skip. Foruten å være brannhemmende, er halonene stabile og lite giftige.

Kjemisk sammensetning[rediger | rediger kilde]

Haloner er halogenerte hydrokarboner som inneholder brom og fluor. Disse bromfluorkarbonene er avledet av metan og har kjemisk formel CBrF3 ( (bromtrifluormetan eller Halon 1301) og CF2ClBr (bromklorodifluormetan eller Halon 1211). De såkalte KFK-gassene (klorfluorkarboner) er kunstig produserte hydrokarboner der noen av hydrogenatomene er byttet ut med halogenene klor, fluor eller brom. Haloner er nettopp KFK-gasser som inneholder brom.

Ozonødeleggende gasser[rediger | rediger kilde]

1980-tallet fant forskerne ut at ozonhullet over Antarktis høyst sannsynlig skyltes menneskenes utslipp av ozonnedbrytende gasser som KFK og haloner. Haloner ødelegger mer ozon i atmosfæren en mange KFK. R-12 som ble brukt som kjølemiddel har en ODP (ozone depleting potential) av rundt 1. Halon 1211 har en ODP av 3 og halon 1301 en ODP av 10. Mange haloner er også sterke drivhusgasser. Derfor ble det fra 1989 satt i verk en internasjonal avtale, Montrealprotokollen, der land forpliktet seg til å slutte å bruke ozonnedbrytere som KFK og halon. Importen av halon til Norge opphørte helt i 1994, og av KFK i 1995, og forbruket av ozonreduserende stoffer sank med mer 99 % fra 1986 til 2004. Halonene ble erstattet av andre brannhemmende gasser og slokningssystemer, som Novec 1230 og Inergen.

Se også[rediger | rediger kilde]