Haloklin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En haloklin (gresk: halos, «salt») er ei grenseflate i havet mellom lag med ulik saltholdighet. Fordi saltinnhold og temperatur påvirker tettheten til sjøvann, kan det spille en rolle i den loddrette lagdelingen i havet. Når saliniteten øker med et kg/m3 vil densiteten i vannet øke med om lag 0.7 kg/m3.
På breddegrader nær ekvator vil fordamping føre til at overflatevannet er saltere enn vann lenger nede og haloklinen destabiliserer lagdelingen. Lenger nord eller sør (områder som Nordishavet, Beringhavet og Sørishavet) er overflatevannet kaldere enn vannet i dypet. Her stabiliserer haloklinen situasjonen ved å isolere overflatevannet fra vannet lenger nede. Den spiller dermed en rolle for at havis kan dannes og begrenser utslippet av karbondioksyd til atmosfæren.
Haloklin finnes også i fjorder og i deltaer hvor ferskvann renner ut i havoverflaten.
En haloklin kan lett skapes og sees i et drikkeglass. Når ferskvann sakte tømmes over en mengde saltvann, hvor man bruker en skje som holdes vannrett på vann-nivå for å hindre blanding, etableres et dusete lag som raskt kan sees.
