Halogenlampe
En halogenlampe er en glødelampe hvor en tråd av stoffet wolfram er forseglet i en gjennomsiktig kapsel fylt med en halogengass, for eksempel jod eller brom. Halogenlampen har generelt sett lengre levetid enn den tradisjonelle glødelampen, og gir et klart lys uten vesentlig reduksjon i lysstyrken igjennom hele pærens levetid. Halogenpærer med stiftkobling kalles gjerne for halogenstift.
Per 2021 er halogenlamper i ferd med å fases ut i Europa til fordel for LED-pærer som er mer energieffektive, men det er fremdeles mulig å kjøpe halogenpærer til gamle halogenlamper. Det lages også LED-pærer som passer i en del halogenlamper, men disse gir ofte mindre lys og passer ikke i alle halogenlamper på grunn av størrelse.[trenger referanse]
Funksjonsbeskrivelse[rediger | rediger kilde]
Halogenlampen baserer seg på om lag samme prinsipp som den tradisjonelle glødelampen, men har en rekke fordeler. Når det går en elektrisk strøm igjennom tråden i pæren dannes det varme pga. den elektriske resistansen. Varmen gjør at tråden begynner å gløde og dermed skaper lys. I grove trekk avgjør temperaturen på tråden fargen på lyset og lysmengden.
Gassfylling[rediger | rediger kilde]
Den tradisjonelle glødelampen har en stor ulempe, som halogenlampen ikke har. Den vakumfylte kapselen i den tradisjonelle glødelampen gjør at tråden fort brenner av. Tråden brenner sakte av, og skaper et sort belegg på kapselen. Halogengassen i halogenlampen gir en kjemisk reaksjon mellom tråden og gassen som hindrer at tråden brenner av fort. Dette hindrer at et sort belegg på kapselen skapes, og muliggjør at tråden kan brenne varmere, og dermed skape et kraftigere og hvitere lys. Hindringen av dannelse av det sorte belegget gjør at pæren gir samme lysstyrke igjennom hele sin levetid.
Kvartsglass[rediger | rediger kilde]
Kapselen i halogenlampen er ofte laget av kvartsglass som tillater høyere temperaturer. Glasset er tilsatt stoffer som blokkerer UV-stråling fra å komme ut av kapselen. Blokkeringen av UV-stråling tillater bruk av lykter hovedsakelig laget av plast uten at de blir ødelagt over tid.
Energieffektivitet[rediger | rediger kilde]
Ellers bruker en halogenpære fortsatt noenlunde mye strøm (20 W), tross at den bruker 1/3 av en tradisjonell glødlyspære, når man sammenligner med alternativer som sparepærer på ~10 W og LED-baserte pærer på 1 W.
Spesielle varianter[rediger | rediger kilde]
Det finnes en rekke spesielle varianter av halogenlampen, f.eks infrarødreflekterende halogenlamper. Disse baserer seg på at kvartsglasset også dekkes med et filter som hindrer mye av det infrarøde lyset i å komme ut av kapselen, og i stedet reflekterer det tilbake til tråden. Disse lampene trenger mindre effekt for å gi samme lysmengde, fordi reflekteringen av infrarødt lys bidrar til å holde temperaturen på tråden høyere, og mer synlig lys skapes.Effektiviteten kan være så mye som 40 % høyere i forhold til en standard halogenlampe.
Utfasing[rediger | rediger kilde]
I 2009 begynte EU utfasingen av ineffektive lyspærer. Produksjon og import av retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til å gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018.[1] Norge følger EUs regelverk.[2] Australia forbyr halogenlyspærer fra september 2020.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Glødelampe, glødelampe lyser ved at strøm sendes gjennom en tynn leder.
- Lysdiode, lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres.
- Lysrør, Lysrør lyser ved å ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The light bulb phase out schedule / Lighting Advice - Lyco». www.lyco.co.uk. Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 30. april 2018.
- ^ «Visse typer halogenpærer fases ut fra 1. september 2018». NVE. Besøkt 13. mai 2019.
- ^ «Halogen Bulbs to be Banned in the EU Market from September - LEDinside». www.ledinside.com. Besøkt 26. august 2018.