Halo (optisk fenomen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En mann med en halo rundt seg.

En halo (fra greskἅλως også kjent som nimbus, solring eller månering) er et optisk fenomen skapt av iskrystaller som fører til fargede eller hvite buer og flekker på himmelen.

Haloring rundt skygge av fly i tåkesky.

Mange haloer opptrer nær solen eller månen, mens andre er synlige andre steder - til og med på motsatt side av himmelen i forhold til solen.

Det finnes mange typer av halo, avhengig av iskrystallenes form og orientering. Fargekombinasjoner kan variere på grunn av spektral refraksjon og eller speilrefleksjon av lyset i iskrystallene.

Halo opptrer oftest i cirrustratos (høye lagskyer) i 5-10 km høyde, i den øvre troposfæren. Fenomenet kan også dannes rundt kunstige lys, spesielt i kaldt vær når iskrystaller kalt diamantstøv driver i luften. Videre kan halo eksempelvis oppstå rundt skyggen av et fly når solen skinner fra andre siden av flyet.

I folklore brukes halo til å spå været, ofte har man ment at halo varsler regnvær innen 24 timer. Det henger delvis sammen med at cirrustratus-skyer ofte er frontfenomener foran en nordlig værfront.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Halo – bilder, video eller lyd