Hallvard Gråtopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hallvard Gråtopp (trolig død 1438) var leder for et bondeopprør som utspant seg i Vestfold og i bygdene omkring Oslo i 1438. I Vestfold ble adelsgården Brunla herjet, og i Aker og Bærum forsøkte man å holde tilbake den skatten som skulle betales til Akershus slott. Opprøret er kjent gjennom en håndfull brev som er trykt i Diplomatarium Norvegicum, men brevene omtaler ikke opprøret direkte. Brevene forteller om erstatninger som de deltakende bøndene måtte betale til beboerne på Brunla, og om personer som beklager at de hadde fulgt «forræderen» Hallvard Gråtopp, men som nå lover troskap til kongen og hans menn. Brevene nevner ikke noen straff for Hallvard Gråtopp; ei heller nevnes det ettertrykkelig at han var i live da brevene ble skrevet. Det kan tyde på at han mistet livet i opprøret.

Brevene viser at bønder fra Telemark var med på herjingen av Brunla, og vi vet at bøndene fra Gjerpen, Bamble og Ulefoss skipreider måtte bøte ei ku eller tre huder hver.

På bakgrunn av dette har Hallvard Gråtopp blitt knyttet til Telemark. Professor i historie Ludvig L. Daae identifiserte ham i sin tid med «Herren Halvor», en sagnskikkelse som skal ha bodd på gården Vrålstad (Roaldstad) i bygda Tørdal i Drangedal kommune i Telemark. Dette har adskillige skribenter bygd videre på, bl.a. bygdebokforfatteren Olav Sannes i sin bygdebok for Drangedal og Tørdal fra 1924. Troen på at Hallvard Gråtopp virkelig hørte hjemme på Vrålstad, førte til at han fikk sitt eget minnesmerke i Drangedal på 1930-tallet, og mange slektsgranskere regner seg som etterkommere av ham.

I 1988 publiserte imidlertid professor i historie Claus Krag en artikkel Telemark Historielags tidsskrift Telemark historie, der han analyserte Daaes identifiseringsarbeid og kom fram til at plasseringen av Hallvard Gråtopp på Vrålstad var meget svakt fundert. At Hallvard Gråtopp skulle være fra Vrålstad, betegner Krag som «en helt løs gjetning». Løse gjetninger må bevises – ikke motbevises – men et argument mot Daaes gjetning er likevel at Vrålstad ser ut til å ha vært selveiergods gjennom hele 1400-tallet. Dersom opprørslederen virkelig hadde eid og bebodd Vrålstad, kunne vi forventet at kronen ville beslaglagt gården. Bøndene for øvrig ble nemlig straffet hardt – både de som satt hjemme og de som var i Hallvard Gråtopps opprørsfølge.

Status er derfor at Hallvard Gråtopp ikke med sikkerhet kan knyttes til noe bosted eller noen slekt. Det er ikke engang sikkert at han var fra Telemark, men det er åpenbart at han hadde tilknytning til dette området. Gjennom 100 år har likevel Gråtopp-tradisjonen blitt sterk i Drangedal, og Krag avslutter da også sin artikkel med at han «har ingen illusjoner om at ikke drangedølene vil ta feil sammen med Daae enn ha rett sammen med meg!»

«Gråtoppslottet»[rediger | rediger kilde]

Omkring 15 km sør for Vrålstad finnes det rester etter ei bygdeborg. Den lå på en lav ås med bratte vegger og en slette på toppen, som bare var tilgjengelig fra ei side. Åsen heter i dag «Gråtopp». På 1870-tallet ble det tatt mye stein derfra til grunnmur på Holte, som er den nærmeste gården, og til veibygging. Borga må være fra folkevandringstiden, ca. 400-600 e.Kr. På 1800-tallet ble denne bygdeborga omtalt i «Thelemarkiske Optegnelser» av C.N. Schwach, som kalte den «Gråtoppslottet». Senere litteratur brakte dette navnet videre, og det har vært spekulert i om Hallvard Gråtopp forskanset seg i bygdeborga. Gjennom nyere litteratur kan man få inntrykk av at «Gråtoppslottet» er et navn med røtter tilbake til 1400-tallet, men Claus Krag mener at Gråtopp er et naturbeskrivende navn og at navnet «Gråtoppslottet» er en romantisk konstruksjon fra Schwachs side. Bygdeborga var etter all sannsynlighet en ruinhaug også på 1400-tallet, og kan vanskelig ha blitt brukt som forskansning på det tidspunktet.

«Herren Halvors kiste»[rediger | rediger kilde]

Vraalstad Kiste.GIF

På gården Vrålstad i Drangedal finnes en liten smal jernbeslått kiste. Denne skal ha blitt funnet i muren på bygdeborgen under fjerning av stein, og ble oppbevart på Vrålstad til slutten av 1800-tallet. Vrålstad-bøndene eide den sammen, og betraktet den som en helligdom. Den sto på hver gård ett år av gangen, og ble flyttet til neste gård hver julaften. Kisten inneholdt flere gamle dokumenter, som ikke ble oversatt før kista kom vekk på 1890-tallet.

I 1899 ble den oppdaget på en utstilling i Kragerø. Av de dokumentene som fantes i den, er 11 kommet til rette. Disse er fra både før og etter Hallvard Gråtopps tid, men ingen fra tiden omkring 1438. Dokumentene kan derfor ikke knytte Hallvard Gråtopp til Vrålstad. Dokumenter skal tidligere ha blitt lånt ut til forskjellige personer, og man vet ikke om alle er kommet til rette.

Hovedkilder[rediger | rediger kilde]

  • Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal. Ei bygdesoga, 1924, s. 302-323.
  • Krag, Claus: «Gjensyn med Hallvard Gråtopp», i Telemark historie, nr. 9, 1988, s. 104-110.