Halfdan Hopstock
| Halfdan Hopstock | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1866 Bergen[1] | ||
| Død | 16. juli 1925 (58 år) Eina | ||
| Beskjeftigelse | Lege, bibliotekar, historiker, anatom | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Halfdan Hopstock (født 24. september 1866 i Bergen, død 16. juli 1925) var en norsk lege med anatomiens historie som spesialitet.[2]
Etter examen artium 1885 ble han cand.med. 1892 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Etter et kort praksisopphold i Kristiansand var han tilbake i Kristiania. Den 15. oktober 1895 ble han engasjert for tre år som prosektor etter Julius Barth som prosektor, og som konservator ved Anatomisk institutt (UiO). Han bidro også med forelesninger i obduksjon og disseksjon. Han var fra 1898 sekretær ved det medisinske fakultet. Hopstock var også bibliotekar for Det norske medicinske Selskab og publiserte diverse kataloger og egne arbeider i dets Norsk magasin for lægevidenskaben. Etter Gustav Adolph Guldbergs død 1908 ble Hopstock konstituert leder for Anatomisk institutt (UiO) inntil Kristian Emil Schreiner overtok. Han underviste også studenter i odontologi og elever fra Røde Kors. I en bildeserie fra 1914 ser man at Hopstock fremdeles underviste, delvis i rullestol.[3] Året efter mottok han Hundreaarsjubileum Fortjenstmedaillen i Guld fra Anatomisk institutt (UiO) som fylte 100 år i 1915.[4]
I tiden 1906–10 holdt han forelesninger over Leonardo da Vinci sine anatomistudier. Fra 1911 til 1916 var han med på å utgi Leonardo da Vinci sine Quaderni d'anatomia, der de måtte tyde skriften speilvendt. Hopstock var slik blitt innvalgt i litteraturselskapet Raccolta Vinciana fra Milano sammen med kunsthistorikerne Jens Thiis og Andreas Aubert.[5] Han var også med i Deutschen Gesellschaft für die Geschichte der Medizin, Naturwissenschaft und Technik som ble etablert i 1901. Han ble i 1910 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Hans far var Jens Sigfrid Hopstock (1825–88) skipsfører og havnefogd. Blant sine søsken var ingeniør Jens Sigfrid Krog Hopstock (1853–1924) som brakte telefonen i Norge (og tannstangbane til Voss), og legen Johan Herman Krohn Hopstock (1854–1911). I 1896 giftet Halfdan seg med Magdalene Jacobine Gulowsen (1870–1963), dattera til oberst Jacob Arnt Nicolai Gulowsen i Kragerø.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Halfdan Hopstock (1898). Om canalis inguinalis et femoralis. Cammermeyers forlag. [28 sider]
- Halfdan Hopstock (1902). Lærebog i menneskets anatomi, fysiologi og sundhedspleie for middelskolen og folkeskolen. Steenske Forlag. [64 sider (2. utgave)]
- Halfdan Hopstock (mai 1904). Grundtræk av anatomiens historie. I. Oldtid og Middelalder. II. Den nyere Tid. Steenske Forlag. [Bind 2 utgitt med Anton Ludvig Faye]
- H. Hopstock (1905). «De 50 første medicinske doktorpromotioner ved Det Kongelige Frederiks Universitet». 60 sider. Særtryk af Norsk magasin for lægevidenskaben.
- H. Hopstock (1907). «Leonardo da Vinci som anatom». Norsk magasin for lægevidenskaben.
- H. Hopstock (1909). «Om Fortids og Nåtids Balsameringskunst». Norsk magasin for lægevidenskaben.
- Ove Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (1911–16). Leonardo da Vinci, Quaderni d'anatomia, I-VI. Dybwads forlag.
- Halfdan Hopstock, Benjamin Lie og Sven Svensen (1914). Lærebok i sundhetspleie for folkeskolen. Steenske Forlag. [53 sider]
- Halfdan Hopstock (1915). Det anatomiske institut : 23. januar 1815-23. januar 1915. Aschehoug.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk2016934505, besøkt 22. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hopstock, Halfdan». Hvem er Hvem? 1912 (Runeberg).
- ^ «Anatomen 1914».[død lenke]
- ^ «Halfdan Hopstock». Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave 1915-1930.
- ^ Foreningen (1911). Raccolta Vinciana. Milano.