Haitis geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haiti
Haiti
18°57′N 72°36′V
Grenser Den dominikanske republikk
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

27 750 km² km²
27 560 km² km²
190 km² km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Pic la Selle, 2 680 moh
Det karibiske havet, 0 moh,
eller Gheskioklinikken i Port-au-Prince <0 m
eller Gonaïves, ←1 m
Landegrenser 388 km
Kystlinje 1 771 km
Klima Tropisk og halvtørt
Terreng Fjellendt
Naturressurser Bauksitt, kobber, kalsiumkarbonat, gull, marmor, vannkraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Annet

20,32 %
12,7 %
66,98 % (1998 est)
Kart over Haiti
Kart over Haiti

Haitis geografi beskriver Republikken Haiti, landet som utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola, vest for Den dominikanske republikk. Øya ligger mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet, bare rundt 45 nautiske mil (83 km) unna Cuba, og er den nest største øya i De store Antillene. Haiti er det tredje største landet i Karibia etter Cuba og Den dominikanske republikk. Landet har et areal på 27 750 km², og av dette er 27 560 km² landjord og 190 km² vann. Haiti har med en kystlinje på 1 771 km den nest lengste kystlinjen i De store Antillene, og deler en 388 km lang landegrense med Den dominikanske republikk. Landskapet i Haiti omfatter hovedsakelig kuperte fjell med små kystsletter og elvedaler. Omtrent 25 av landarealet ligger høyere enn 500 moh.[1]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde av Haiti

Fire fjellkjeder av kalkstein strekker seg gjennom landet i retning øst–vest. På de høyeste fjellpartiene består av mye magmatiske bergarter, krystallinsk skifer eller eldre sedimenter. I den nordlige delen av landet ligger Massif du Nord (Nordmassivet) og Plaine du Nord (Nordsletta). Massif du Nord er en forlengelse av Cordillera Central i Den dominikanske republikk. Det begynner på Haitis østlige grense, nord for elven Guayamouc, og går videre mot nordvest gjennom den nordlige halvøya i landet. Lavlandet på Plaine du Nord ligger langs den nordlige grensen mot Den dominikanske republikk, mellom Massif du Nord og Nord-Atlanteren. Området i midten av landet omfatter to sletter og to fjellkjeder. Plateau Central (Sentralplatået) går langs med begge sidene av elven Guayamouc, sør for Massif du Nord. Det går fra sørvest til nordvest. Sørvest for Plateau Central ligger Montagnes Noires, som møter Massif du Nord i nordvest. Det vestligste punktet i landet er kjent som Cap Carcasse.

Utsikt over elven Limbé nord i Haiti

Den sørlige delen av landet omfatter Plaine du Cul-de-Sac (i sørøst) og den fjellrike halvøya i sør, som er kjent som Tiburonhalvøya. Plaine du Cul-de-Sac er et naturlig lavland som omfatter saltsjøene i landet, som Trou Caïman og Étang Saumâtre, som også er den største innsjøen i Haiti. Fjellkjeden Chaîne de la Selle – som strekker seg fra den sørlige fjellkjeden i Den dominikanske republikk (Sierra de Baoruco) – går fra Massif de la Selle i øst til Massif de la Hotte i vest. Denne fjellkjeden omfatter Pic la Selle, det høyeste punktet i Haiti, på 2 680 moh.

Den viktigste dalen i landet med tanke på landbruk er Plaine de l’Artibonite, som ligger sør for Montagnes Noires. I dette området ligger den lengste elva i Haiti, Artiboniteelva, som også er den lengste på hele Hispaniola. Den springer ut i det vestlige området av Den dominikanske republikken, og går videre gjennom det sentrale Haiti, før den renner ut i Gonâvebukta. Den østlige og sentrale delen av øya er et stort og høyt platå. Haiti omfatter også flere øyer utenfor kysten. Den historisk kjente øya Tortuga (Île de la Tortue) ligger utenfor nordkysten av Haiti. Arrondissementet La Gonâve ligger på øya med samme navn i Gonâvebukta. Denne øya er bebodd av landsbyfolk. Île à Vache (Kuøya), som er en frodig øy med mange turistattraksjoner, ligger utenfor den sørvestlige spissen av Haiti. Les Cayemites og Île de Anacaona hører også til Haiti.

Klima[rediger | rediger kilde]

Haiti ligger i tropene og domineres hele året av nordøstpassaten, men får likevel ikke like mye vind som Den dominikanske republikk, fordi landet ligger på lesiden av øya Hispaniola. Terrengforhold og plassering i forhold til den rådende vindretningen gir store variasjoner i årsnedbøren. Generelt faller det mindre nedbør i lavlandet enn i fjellene, og nedbøren er vanligvis størst på nord- og nordøstvendte skråninger. Cap-Haïtien på nordkysten får således omkring 3 250 mm i året, med nedbør i alle måneder. Det faller mest nedbør om vinteren, da passaten er sterkest på denne tiden av året. Hovedstaden Port-au-Prince ligger derimot i le av de nordlige fjellkjedene og får i snitt rundt 1 340 mm nedbør, som hovedsakelig faller i sommerhalvåret. Andre deler av landet får mindre enn 700 mm nedbør per år. Den nordvestlige halvøya og Gonâveøya (Île de la Gonâve) er spesielt tørre.

Temperaturene varierer med høyden, men normal årstemperatur ligger rundt 26°C i lavlandet. Døgntemperaturene svinger generelt mer enn årsnormalene. Landsbyen Kenscoff, som ligger 1 430 moh., har en normal temperatur på 16 °C, mens Port-au-Prince, som ligger på havnivå, har en normal på 26 °C. Om vinteren kan det komme frost i de høyeste områdene.

Den sørlige halvøya er mer utsatt for tropiske orkaner enn andre deler av landet, og har tatt stor skade av orkaner som Allen (1980), Gilbert (1988) og Georges (1998). I august og september 2008 skapte flere orkaner stor skade, og rundt 800 liv gikk tapt.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Der landformene gjør det mulig vokser det mangroveskog langs kysten. Haiti hadde tidligere regnskog i nord, men den er for det meste hogget ned. Mot sør og i innlandsdalene finnes det savanner. Tropiske og subtropiske nyttevekster som avokado, mango, lime og appelsin vokser vilt. I de tørreste strøkene gror steppevegetasjon med blant annet kaktus og alfagress. I høyere områder vokser det fremdeles spredte populasjoner av barskog. Over omtrent 1500 moh. blir vegetasjonen alpin. Floraen er relativt artsrik: det er registrert over 5 000 arter karplanter.

Pattedyrfaunaen er fattig og omfatter hovedsakelig flaggermus, gnagere og innførte arter som katt, hund og mangust. Den sjeldne haitialmiquien hører til den primitive insekteterfamilien furespissmus. Sammen med en nær slektning på Cuba er den en av bare to gjenlevende arter i familien. Det har også blitt funnet fossiler av store, marklevende dovendyr i Haiti.

Amerikamanat eller lamantin, som er en sjøku, finnes i kystfarvannet. Mange fugler er knyttet til våtmarkene og kysten, som brunpelikan, lattermåse, suler, hegrer, rikser, vadere og terner. Foruten disse er det også forekomster av papegøyer, gjøk, kolibrier, trogoner, todier og spetter i landet. Flere av de nesten 250 artene som er observert i Haiti er stedegne for Hispaniola.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Haiti – geologi og landformer» av Cato Næverdal på SNL.no, besøkt 16. januar 2010.


Commons Commons: Haitis geografi – bilder, video eller lyd
Commons Commons finner du et atlas for Haiti