Hadhafang

I Peter Jacksons filmtrilogi Ringenes herre, basert på J.R.R. Tolkiens bok med det samme navnet, er Hadhafang et sverd som blir brukt av Arwen. Sverdet og dets historie er ikke en del av den opprinnelige historien til Tolkien, men ble funnet opp til filmene. I bøkene blir Arwen aldri sett i kamp, men i filmene har hun fått en kampscene og det var derfor også nødvendig å gi henne et våpen, og å utstyre dette våpenet med en bakgrunns historie som de fleste andre våpnene i den originale historien også hadde. Ifølge filmtrilogiens offisielle publiserte materialer var Hadhafang (navnet er Sindarin for trengsels kløver) sverdet som en gang tilhørte alveprinsessen Idril, som giftet seg med den dødelige Tuor, og siden fikk sønnen Eärendil, far til Elrond, som i sin tid gav sverdet til datteren Arwen. Før Arwen ble født brukte Elrond Hadhafang på slutten av det andre tidevervet i Midgard i slaget der den siste alliansen mellom alver og menn slo Sauron første gang på Dommedagsbergets hellinger.

Senere brukte hans datter, Arwen, Hadhafang da hun hjalp den sårede Frodo å unnslippe Ringskrømtene. Inskripsjonene på bladet var i Cirth (runer) på alvespråket Sindarin og de sier: Aen estar Hadhafang i chathol hen, thand arod dan i thang an i arwen. Dette er oversatt som Dette sverdet heter Hadhafang, et edelt forsvar mot fiendens trengsel for en edel dame. Arwen betyr faktisk edel (eller kongelig) kvinne på Sindarin.

Som alle de andre rekvisitter som blir brukt til Ringenes herre filmtrilogien er Hadhafang laget av Weta Workshop.