Haabløse Slægter

Haabløse Slægter
Forfatter(e)		Herman Bang
Språk		Dansk
Utgitt		1880

Herman Bang, 1880

Haabløse Slægter er debutromanen til den danske forfatteren Herman Bang. Romanen strakk seg over 601 sider da den kom ut på J.H. Schubothes Boghandels Forlag i København i 1880. Forfatteren var 23 år gammel.

Haabløse Slægter regnes som et tidlig verk i strømningen som kalles dekadansen. Boka vakte oppsikt med sine intense skildringer av et erotisk forhold mellom en moden kvinne og en langt yngre mann, og i 1881 innledet påtalemakten straffesak mot forfatteren. Bang ble kjent skyldig i å ha spredd et «utugtigt Skrift», og ble dømt til å betale en bot på 100 kr. Romanen ble konfiskert, men hadde da rukket å nå vidt ut på grunn av oppstyret.

For å få boka gjenutgitt valgte Bang å omarbeide manuskriptet, og i 1884 kom «2. ændrede Udgave» med skriftlig tillatelse fra politiet. Her hadde Bang dels omskrevet, dels strøket en del av de avsnittene som dommen var bygd på. I 1905 kom Bang med en tredje utgave, som i mange år ble stående som den endelige. Først i 1965 kom førsteutgaven i nytt opptrykk.

Handling

Haabløse Slægter forteller historien om William Høgs ulykkelige liv. Han er utgått av en gammel dansk adelsslekt som det i nyere tid er gått tilbake med. Faren er en eventyrer og en ødeland med et nervøst sinn som stundom slår ut i ren galskap. Når han dør, er familien ruinert. William er helt sia barndommen drevet av en trang til å gjenreise slektas storhet, en drøm som mora støtter godt oppunder.

William er ment å hjelpes fram til eksamener av mer velstående slektninger, men slår snart inn på en bane som skal føre han bort fra studiene. En ungdomskjæreste tenner ideen om at han er bestemt for en karriere ved teateret, og fra det øyeblikket er alle William Høgs tanker og handlinger retta inn mot dette målet. Høytlesning har gjennom hele oppveksten vært en kjær sysselsetting hos mora og William, som har skifta på å lese for hans to yngre søstre Nina og Sofie. En forestilling han får overvære som halvvoksen har trukket han inn i teaterets magiske sfære, og når han får rosende ord av en profesjonell skuespiller etter en skoleforestilling, mener han å ha fått bekrefta at han har talent.

Samtidig nages han av tvil om talentet. Mange små hint fra omgivelsene om at talentet kanskje ikke er så uomtvistelig, gir næring til tvilen. Særlig er det tydelig at Nina ikke er overbevist, men hun er engstelig for brorens psykiske helse, og tør aldri snakke rett ut med han. William flytter til København for å være nær de betydningsfulle kretsene, men drives hele tida mellom tvil og tro. Endelig får han anledning til å prøvespille, men prøven ender i katastrofe. Fiaskoen etterlater William i et fullstendig eksistensielt vakuum. I ren fortvilelse kaster han seg ut i et hemningsløst erotisk forhold til den mye eldre og noe berykta grevinne von Hatzfeldt. Forholdet bryter han ned ytterligere, og han beveger seg mot en økonomisk og moralsk undergang.

En betydningsfull biperson er forfatteren Hoff, som prøver å hjelpe William til et nytt fotfeste i livet. Hoff er den inkarnerte dekadanse, som har funnet en måte å holde ut tilværelsen på – etter at alle verdinormer er kjent døde. Når Høegh ikke lenger kan spille teater, kan han skrive om teater, mener Hoff. William gjør også noen forsøk som kommer på trykk, men oppgir snart det hele. Han kaster seg ut i hovedstadens natteliv, og med et overforbruk av penger som peker mot undergangen. Til slutt ender han med å skrive falsk på en veksel.

William Høg ender likevel der han begynte – ved teateret. Ikke som den store skuespilleren som har brakt Høg-navnet tilbake på folks lepper – derimot som den upåaktede William Høst ved et lite provinsteater. I sluttscenen opplever han i et inspirert øyeblikk å bevege sitt uerfarne provinspublikum, men nekter å komme fram for å motta applausen.

I sin andre versjon fra 1884 lar forfatteren Høgs liv ende med selvmord. Forskjellen mellom de to versjonene er mindre enn det kan se ut til – i den opprinnelige versjonen er William åndelig død, dømt til å henslepe livet i en virkelighet som er uten betydning for han.

Litteratur

• Per Thomas Andersen: Dekadanse i nordisk litteratur 1880-1900. ISBN 82-03-16976-7