HMTD
| HMTD | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| HMTD | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C6H12N2O6 | ||||
| Molar masse | 208,17 g/mol | ||||
| Utseende | Hvitt krystallinsk stoff | ||||
| Tetthet | 1570 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | 75 °C | ||||
| Eksplosive | |||||
| Slagfølsomhet | Høy | ||||
| Friksjonsfølsomhet | Veldig høy | ||||
| Detonasjonshastighet | 2800 - 5100 m/s | ||||
| Relativ effektivitetsfaktor | 0,74 | ||||
| Farer | |||||
| Hovedfarer | Høyeksplosivt. | ||||
| NFPA-H | 1 | ||||
| NFPA-F | 1 | ||||
| NFPA-R | 4 | ||||
| Tenntemperatur | 133 °C | ||||
Heksametylentriperoksiddiamin, forkortet til HMTD er et høyeksplosivt organisk peroksid som først ble oppfunnet av den tyske kjemikeren L. Legler i 1885. Kjemisk formel er C6H12N2O6
Det er et meget følsomt primær sprengstoff som ble brukt som tennladning for andre typer sprengstoff innenfor gruvedrift. Det er mindre følsomt for slag og friksjon, og kraftigere enn kvikksølvfulminat som ble mye brukt på den tiden.
HMTD kan fremstilles ved å reagere konsentrert hydrogenperoksid med heksametylentetramin sammen med sitronsyre eller fortynnet svovelsyre som katalysator.
HMTD har dårlig termisk og kjemisk stabilitet, og brukes derfor ikke lenger som sprengstoff i fenghetter. Det er nært beslektet med acetonperoksid, og er i likhet med det svært følsomt for slag, friksjon og varme. HMTD reagerer med de fleste metaller, og dette kan føre til utilsiktet og spontan detonasjon. I likhet med acetonperoksid er det et populært sprengstoff blant terrorister, og har blitt brukt i flere terroraksjoner.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hodgson,Robert ; Agrawal,Jai P. (2007). Organic Chemistry of Explosives. Wiley. s. 414.