Heavily Indebted Poor Countries

Heavily Indebted Poor Countries (HIPC) er en gruppe med 40 minst utviklede land med stor fattigdom og mye u-landsgjeld som har krav på spesiell assistanse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Historie og struktur[rediger | rediger kilde]

HIPC-initiativet er et initiativ fra Verdensbanken og IMF for hel eller delvis gjeldsslette til verdens fattigste land. Initiativet ble startet i 1996 og gjennomgikk en reform i 1999. Målet med initiativet er å redusere et lands gjeldsbyrde til et bærekraftig nivå. For å være kvalifisert for HIPC må et land ha en gjeldsbyrde som ikke er bærekraftig og som landet ikke er i stand til å betjene med tradisjonelle midler.^[1] I dag regnes gjeld som ubetjenbar i HIPC-sammenheng dersom forholdet mellom gjeld og eksport overgår 200-250% eller dersom forholdet mellom gjeld og landets inntekter overgår 280%.^[2] For land som omfattes av initiativet blir all utenlandsgjeld sett under ett, det vil si at gjeld til private banker, til internasjonale organisasjoner og bilateral gjeld. I tillegg til å ha gjeld som ikke er bærekraftig, må også land vise at de har gjennomført reformer og "sunne" økonomiske policier gjennom programmer støttet av IMF og Verdensbanken.^[1] Disse betingelsene har blitt kritisert av mange NGOer for å være for vanskelige å nå. I 2006 ble for eksempel Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Sierra Leone og Republikken Kongo bedt om å holde budsjettunderskuddet på et nivå som var lavere (i prosent av BNP) enn det både USA og Storbritannia greide det året.^[3] Dessuten argumenteres det for at veien fram til gjeldsslette er for lang. I gjennomsnitt tar det 3,8 år fra et land kvalifiserer til initiativet, til prosessen er ferdig og gjelden slettes.^[3]

I 2010 var 40 land kvalifisert for gjeldsslette gjennom HIPC-initiativet, eller er under vurdering for kvalifikasjon. Følgende 30 land har gjennomført HIPC-initiativet i sin helhet og har fått slettet all gjeld som omfattes av initiativet:^[1]

Følgende 6 land er kvalifisert for gjeldsslette gjennom initiativet, men har ikke gjennomført programmet i sin helhet og har derfor ikke fått all gjeld som omfattes av initiativet slettet:^[1]

I tillegg til disse landene vurderes det også om Eritrea, Kirgisistan, Somalia og Sudan skal innlemmes i programmet. NGOer har kritisert initiativet for at det ikke favner vidt nok. Argumentet går ut på at langt flere land enn de 40 HIPC-landene trenger gjeldsslette, men at de strenge kriteriene for å kvalifisere for HIPC, gjør at en rekke svært fattige og gjeldstyngede land ikke får tilgang på gjeldsslette.^[3]

Finansiering[rediger | rediger kilde]

IMF har beregnet at kostnadene ved gjeldsslette til de 40 landene som i dag er kvalifisert gjennom HIPC-initiativet vil være om lag $75 milliarder.^[1] Av disse midlene vil om lag 45 % stamme fra IMF og andre multilaterale institusjoner, mens resten vil bli dekket av bilaterale kreditorer. Hovedandelen av IMFs midler stammer fra institusjonens gullsalg i 1999. Disse midlene vil riktignok ikke være tilstrekkelig, blant annet som en følge av at Somalia, Sudan og en del andre land kvalifiserte seg for HIPC-initiativet etter 2006.^[1]

Resultater[rediger | rediger kilde]

HIPC-initiativet har gitt $75 milliarder dollar i gjeldsslette til landene som har kvalifisert for initiativet. Store deler av de frigjorte midlene har gått til fattigdomsreduserende tiltak. Blant annet brukte landene i HIPC-initiativet i gjennomsnitt litt mer på gjeldsbetjening enn på helse og utdanning tilsammen før de deltok i initiativet. Etter å ha gjennomført initiativet brukes i gjennomsnitt 5 ganger mer på helse og utdanning enn på gjeldsbetjening i disse landene.^[1] Allikevel er mange av landene fortsatt sårbare for svingninger i verdensøkonomien. Blant annet som en følge av finanskrisen står en del av landene som har gjennomført initiativet i fare for å opparbeide nye gjeldsproblemer.^[4]