HAL HF-24 Marut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HF-24 Marut
HF-24 Marut
HF-24 står oppbevart på Oberschleißheim-museet i nærheten av München.
Basisdata
Rolle Jagerbomberfly
Opprinnelsesland India India
Produsent Hindustan Aeronautics
Designet av Kurt Tank
Mannskap 1 (treningsfly: 2)
Første flyvning 17. juni 1961
Utfaset 1985
Antall produsert 147[1]
Status Utfaset
Brukes av Indias flyvåpen
Dimensjoner
Spesifikasjonene
gjelder for
Marut Mk.1[2]
Lengde 15,87 m
Høyde 3,60 m
Vingespenn 9,00 m
Vingeareal 28,0
Egenvekt 6 195 kg
Vekt (lastet) 10 908 kg
Motor 2 × Bristol-Siddeley Orpheus Mk 703 med etterbrennere
Yteevne
Topphastighet 1 112 km/t
Marsjhøyde 13 750 m
Rekkevidde 396 km
Bestykning
Skyts 4 × 30 mm ADEN-kanoner
Raketter 50 × 68 mm raketter
Annet 4 våpenstasjoner med samlet kapasitet på 1 800 kg

Hindustan Aeronautics HF-24 Marut (på sanskrit «Stormens ånd») er et indisk jagerbomberfly fra 1960-årene. Det var Indias første jetfly og overlydsfly, og hadde sin første flyvning 17. juni 1961. En fullskala modell av flyet i tre var i stand til å fly som et glidefly i lufta.

Historie[rediger | rediger kilde]

Marut ble designet av den berømte tyske designeren Kurt Tank, men fikk aldri virkeliggjort sitt fulle potensial på grunn av utilstrekkelig kraft. Det grunnleggende designet ble utviklet av Kurt Tanks team under Tanks dager som flyutvikler i Argentina, og det skulle hete Pulqui III, som en etterfølger til Pulqui II. Tank bragte med seg Maruts konsept da han dro fra Argentina til India. Til tross for at flyet var tenkt å kunne i fly hastigheter på rundt 2 Mach, viste det seg at det såvidt klarte å operere ved 1 Mach,[3] mest på grunn av mangel på motorer med passende kraft for flyskroget. Etter at den indiske regjeringen gjennomførte sin første atomprøvesprengning i Pokhran, hindret internasjonalt press indisk import av bedre motorer, eller til tider til og med deler for Orpheus-motorene. Dette var en av hovedårsakene til flymodellens tidlige bortgang.

Flyet ble brukt i kamp i bakkeangrep-rollen, hvor dets sikkerhetsegenskaper slik som manuell styreinnretning når de hydrauliske systemene feilet og de to motorene bidro til økt overlevelsessjanse.

I alt 147 fly ble bygget, hvorav 18 toseters treningsfly. De siste eksemplarene ble tatt ut av tjeneste i 1990.

Til tross for det lille antallet Marut-fly som ble produsert, var de fleste Marut-skvadroner betraktelig i overtall i den perioden disse flyene opererte. Ifølge Brian de Magray hadde 10. skvadron 32 Marut-fly på sitt meste, selv om skvadronen sannsynligvis ikke holdt en etablert enhet bestående av mer enn 16 fly. Alt i alt gjorde Marut-skvadronene det ganske godt i 1971-krigen. Marut viste seg å være et tøft og dugelig fly. Ingen fly gikk tapt i luftkamp. Imidlertid gikk fire tapt som følge av bakkeild og to gikk tapt på bakken. Marut-flyene var sterkt innblandet i kamp på vestfronten, og skvadronene endte krigen med i alt tre Vir Chakraer (indisk militær medalje).[4]

En fullskala modell av HF-24 Marut kan ses i Kamla Nehru park i byen Pune.

Operasjonell historie[rediger | rediger kilde]

I 1971-krigen ble noen HF-24 Marut og Hawker Hunter brukt av det indiske flyvåpenet tidlig om morgenen for å støtte stillingene i slaget om Longewala. De var ikke utstyrt med nattsyn-utstyr og måtte følgelig vente med å utføre kampoppdrag til morgengry.[5] I 1967 ble et HF-24-fly brukt som en testmaksin for den egyptiske Brandner E-300-motoren.[6]

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • Marut Mk.1 : Enseters bakkeangrepsfly
  • Marut Mk.1T : Toseters treningsvariant

Operatører[rediger | rediger kilde]

India India

Se også[rediger | rediger kilde]

Sammenlignbare fly

Relaterte lister

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Donald 1997, s. 523.
  2. ^ Taylor 1976, s. 79—80.
  3. ^ «HF-24 Marut». Federation of American Scientists. 
  4. ^ http://www.globalsecurity.org/military/world/india/marut.htm
  5. ^ s. 100, Nordeen
  6. ^ Taylor 1969, s. 671.
  7. ^ Bharat-Rakshak.com, HINDUSTAN FIGHTER HF-24 MARUT, besøkt juli 2009
Bibliografi
  • Donald, David (redaktør). The Encyclopedia of World Aircraft. London:Aerospace, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
  • Taylor, John W. R. Jane's All The World's Aircraft 1969-70. London:Jane's Yearbooks, 1969.
  • Taylor, John W.R. (redaktør). Jane's All The World's Aircraft 1976-77. London:Jane's Yearbooks, 1976, ISBN 0 354 00538 3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]