H.P. Pedersen-Dan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
H.P. Pedersen-Dan, 1901

Hans Peder Pedersen-Dan (1. august 1859 i Itzehoe – 21. april 1939 i Hellerup) var en dansk billedhugger.

Pedersen-Dan ble født i Itzehoe som sønn av arrestforvarer Ole Pedersen og Elisabeth Sophie født Johansen. Etter at han var utlært som stenhuggersvenn, reiste han til Tyskland og Rom, hvor han blant annet studerte under Georg Christian Freund.[1] Siden reiste han også til Den nære orienten og Nordafrika. I 1886 kom han til København, hvor han ustilte sin statue «Ismael». I 1889 mottok han den lille gullmedalje for relieffet «Jacob tilvender sig sin Faders Velsignelse».[2]

Deretter oppholdt han seg et par i Paris, hvor han blant andre møtte Stephan Sinding. Etter sin hjemkomst til Danmark giftet han seg den 20. august 1892 med billedhuggerinnen Johanne Agnete Theresia Betzonich.

Han var representant for en anekdotisk preget, naturalistisk billedhuggerkunst.[3] Han mottok en rekke offentlige bestillinger, og har blant annet utført skulpturene «Landsoldaten med den lille hornblæser» og nasjonalsymbolet «Holger Danske». Han fikk også tildelt oppgaven med å hugge H.W. Bissens dronningestatuer til Dronningeporten på Christiansborg.

I 1898 ble han ridder av Dannebrog. Han er begravet på Hvidovre Kirkegård.

Referanser[rediger | rediger kilde]