Húrins barn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Húrins barn er en bok basert på et manus av J.R.R. Tolkien. Boken ble påbegynt i 1918, men ble aldri ferdigskrevet av Tolkien før han døde i 1973. Manuset har blitt revidert flere ganger, men Tolkiens sønn, Christopher Tolkien, fullførte til slutt boken for utgivelse.

Boken ble lansert på engelsk under tittelen The Children of Húrin 14. april 2007. Boken ble utgitt av Tiden Norsk Forlag i mai 2007.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

I «Húrins Barn» følger vi Túrin, sønn av Húrin, på hans ferder og opplevelser i livet. Boken begynner med et referat av Turins far, Hurin, og hans bror Huor, sitt besøk til alvenes skjulte by Gondolin. Der ble de ett år før de sverget på aldri å fortelle hvor byen lå, i bytte mot å få reise til deres hjemtrakter, Dor-lómin. Der giftet Húrin seg med Morwen Edhelwen og de hadde to barn sammen, Túrin og Lalaith. Lalaith dør ung, noe som påvirker Túrin veldig. Húrin drar så til krig mot valaen Morgoth. En vala er en av gudene som skapte verden.

I De talløse tårers slag blir Húrin tatt til fange. Morgoth prøver å tvinge Húrin til å følge sin vilje, men mislykkes. Húrin går så langt som til å håne Morgoth. Som straff plasserer Morgoth Húrin høyt oppe på fjelltopp i en stol som han ikke kan bevege seg fra. Der må han se sin familie bli forbannet av Morgoth og lide seg gjennom det de så opplever. Túrin blir sendt avgårde av Morwen til alvenes land Doriath. Imens har Morgoth sendt en hær østerlinger, menn under hans kommando, til Dor-lómin. Like etter deres ankomst føder Morwen en ny datter, Niënor.

Túrin kommer seg trygt fram til alvenes skjulte by Menegroth i Doriath, og blir tatt under kong Thingols vinge. Her vokser han opp til å bli en mektig kriger. I slutten av tenårene kjempet han allerede blant grensevaktene, de alvene som sloss for å holde Morgoths tjenere, orkene, utenfor Doriath. Dette gjorde Túrin for til slutt å kunne hevne seg på Morgoth. Han får sine forfedres hjelm, Hadors Dragehjelm, og sammen med Beleg Storbue er han en av de mektigste krigerne langs grensen. En kveld tre år etter at han dro ut kommer han hjem til Menegroth for å reparere utstyret sitt. En alv ned navn Saeros gjør narr av han, og Túrin skader æren hans. Som hevn prøver Saeros å overfalle han senere. Túrin tvinger Saeros til å løpe gjennom skogen, og Saeros hiver seg utenfor et stup og dør. Túrin flykter fra Doriath, overbevist om at han kommer til å bli straffet for drapet. Mablung, en alv, ber han om å bli, men Túrin er overbevist om at Thingol vil dømme urettmessig. Det gjør kongen ikke. Etter å ha hørt om Saeros overfall bestemmer han at Túrin er fri for skyld. Beleg drar så etter Túrin.

Túrin har i mellomtiden drept en Gaurwath, for det ble røvere kalt, og tar hans plass i banden. Her tar han navnet Neithan. Ett år senere dreper Neithan lederen for i-Gaurwaith når han prøver å voldta en ung møy. Han tar så over ledelsen av banden. Beleg klarte å spore ned banden etter ett år, men klarte ikke å overbevise Túrin om å bli med tilbake til Doriath. Alven dro så tilbake med denne nyheten.

En tid etter Belegs farvel kom i-Gaurwaith over en dverg som het Mîm. De tvang han til å dele sin bolig, flere huler i en ås som het Amon Rudh, og hans mat med dem i bytte mot sitt eget og hans sønns liv. Den andre sønnen hans ble drept av en bueskytter som het Androg. Beleg kom tilbake og kurerte mange av Túrins syke eller skadede. Han hadde også med lembas, alvenes ferdabrød, en gave fra dronning Melian. Sammen førte de en geriljakrig mot Morgoths tropper i området rundt Amon Rudh, og Túrin bar for første gang på flere år Hadors Dragehjelm. Området rundt ble slik kjent som «Buen og Hjelmens land», og Beleg og Túrin som «de to kapteiner». Med hjelmen kunne Morgoth se han, og sendte desto flere tropper etter Túrin. Mîm ble nok en gang fanget, denne gangen av orker. De, som Túrin, tvang han til å vise sitt hjem. Der ble Túrin tatt til fange, men Beleg klarte å rømme. Han fulgte etter orkene i håp om å kunne frigjøre Túrin. På veien møtte han Gwindor til Nargothrond, rådgiver til kongen der som hadde ridd med Túrins far. Da de endelig klarte å frigjøre Túrin, trodde Túrin at det var flere orker som skulle torturere han. Dermed drepte Túrin sin beste venn Beleg.

Gwindor ledet så Túrin til Nargothrond hvor han ble kong Orodreths rådgiver i alt som hadde med krig å gjøre. Glaurung angrep Nargothrond på Morgoths befaling, og drepte eller drev alle på flukt, inklusiv Túrin. Han kom til Brethil, hvor han tok navnet Turambar og ble værende.

Nienor og Morwen hadde hørt om Túrins dåder og kom etter han. Morwen forsvant, men Nienor kom til Brethil etter å ha utforsket Nargothrond. Dragenes Far, for slik var Glaurung også kjent, trollbandt henne her til å glemme alt om sitt tidligere liv. I Brethil fant Túrin henne og de forelsket seg i hverandre. Når Glaurung senere truet Brethil drepte Túrin dragen, men ble selv skadet av Glaurungs blod. Nienor fant dem slik, og Glaurung løftet trolldommen han hadde plassert over henne. Når hun så at mannen hun elsket var hennes bror drepte Nienor seg ved å hive seg utenfor ett stup og ned i elven Taeglin. Túrin våknet ikke lenge etter og fikk høre hva som hadde skjedd. Han trakk da sverdet sitt og drepte seg ved å hive seg på det.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]