Høytysk lydforskyvning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det høytyske språkområdet deles inn i overtysk (grønt) og middeltysk (blått), og skiller seg fra det nedertyske språkområdet (gult).

Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk.

Lydforskyvningen begynte antageligvis lengst sør i det tyskspråklige området rundt år 600, og spredte seg de neste hundreårene nordover til andre tyske dialekter. Den høytyske lydforskyvningen er ikke helt ferdig i begynnelsen av den gammelhøytyske perioden som begynner ved år 800. En viktig forskjell mellom gammelhøytysk og gammelsaksisk er at lydforskyvningen ikke fant sted i gammelsaksisk. Lydforskyvningen representerer den dag i dag den mest markante (men ikke det eneste) forskjellen mellom høytyske og nedertyske dialekter.

Detaljer[rediger | rediger kilde]

Det er først og fremst de ustemte plosivene /p/, /t/ og /k/ og delvis de stemte /b/, /d/ og /g/ som endres under den høytyske lydforskyvningen. Dersom /p/ står først i ordet, etter /m, n, r, l/ eller forekommer som dobbelkonsonant, forskyves den til affrikaten /pf/. På samme måte forskyves /t/ til /ts/ (skrevet <z> på tysk) og /k/ til [kx]. Der hvor /p/, /t/, /k/ står i utlyd etter vokal eller i innlyd mellom vokaler, forskyves den til frikativene /f/, /s/ og [x].

Disse endringene blir særlig tydelige når vi sammenligner høytysk med moderne, germanske språk som ikke har gjennomgått disse endringene, f.eks. nedertysk, engelsk og norsk. Alle germanske språk har gått gjennom den germanske lydforskyvningen, som vises i første kolonne, mens bare høytysk har vært gjennom den høytyske lydforskyvningen. I første kolonne står G for endringer iht. Grimms lov og V for endringer iht. Verners lov.

Germansk lydforskyvning
(indoeuropeiskgermansk)
Fase Høytysk lydforskyvning
(germanskgammelhøytysk)
Eksempler Tid Utbredelse
G: /*b/→/*p/ 1 /*p/→/f/ norsk: såpe, engelsk: soap
-> tysk: Seife;
norsk: skip, engelsk ship
-> tysk: Schiff
4/5 Over- og mellomtysk språkområde
2 /*p/→/pf/ norsk: pepper, nedertysk: peper, engelsk: pepper
-> tysk: Pfeffer,
norsk: plog, skarp, engelsk: plough, sharp
-> tysk: Pflug, scharf
6/7 Overtysk språkområde
G: /*d/→/*t/ 1 /*t/→/s/ norsk: vite, ete, nedertysk: weten, eten, engelsk: eat
-> tysk: wissen, essen
4/5 Over- og mellomtysk språkområde
2 /*t/→/ts/ norsk: tid, nedertysk: tiet, engelsk: tide (flo)
-> tysk: Zeit
5/6 Over- og mellomtysk språkområde
G: /*g/→/*k/ 1 /*k/→[x] norsk: lik, engelsk: like
-> tysk: gleich;
norsk: sak, engelsk: sake
-> tysk: Sache
4/5 Over- og mellomtysk språkområde
2 /*k/→/kch/ tysk: Kind (barn)
-> sveitsertysk: Kchind
7/8 Sveits og tilgrensende områder i Østerrike og Tyskland, samt deler av Bayern
G: /*bʰ/→/*b/
V: /*p/→/*b/
3 /*b/→/p/ Berg (fjell), bist ((du) er) -> bayersk: Perg, pist 8/9 Deler av Sveits og Bayern
G: /*d/→/*đ/→/*d/
V: /*t/→/*đ/→/*d/
3 /*dʰ/→/t/ norsk: dag, engelsk: day
-> tysk: Tag;
dansk: fader, nederlandsk: vader
-> tysk: Vater
8/9 Overtysk språkområde
G: /*gʰ/→/*g/
V: /*k/→/*g/
3 /*g/→/k/ tysk: Gott (gud)
-> bayersk: Kot
8/9 Deler av Sveits og Bayern
G: /*t/→/þ/ [ð] 4 /þ/→/d/
/ð/→/d/
norsk: tistel, engelsk: thistle, through (gjennom), brother (bror)
-> Distel, durch, Bruder
9/10 Hele det tyskspråklige området, også det nedertyske

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Den høytyske lydforskyvningen er bare helt konsekvent gjennomført lengst sør i det tyske språkområdet, dvs. i Sveits og i Tirol. I disse områdene er /k/ forskjøvet til /kch/ (som noen steder er blitt forenklet til /ch/), som f.eks. høytysk Kind, som i Tirol heter Kchind og i Sveits Chind.

De fleste over- og middeltyske dialekter har med andre ord bare delvis gjennomført den høytyske lydforskyvningen.

Se også[rediger | rediger kilde]