Høytemperatur-superleder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Høytemperatur-superledere (høy-T_c-superledere) betegner i fysikken en klasse med superleder- materialer med svært høy kritisk temperatur i forhold til andre superledere. Alle høytemperatur-superledere er lagvist sammensatte kopper-oksider, og i 1986 oppdaget Karl Alexander Müller og Johannes Georg Bednorz at denne klassen av materialer var superledende, noe de mottok nobelprisen for i 1987.

Flere høytemperatur-superledere er superledende ved temperaturer over kokepunktet til flytende nitrogen (77 K eller -196°C), noe som er viktig for praktiske anvendelser, siden flytende nitrogen er svært mye billigere og mer tilgjengelig enn alternativet, flytende helium. Oppdagelsen av høytemperatur-superledere har dermed stor kommersiell betydning.

Høytemperatur-superledere er også ikke-konvensjonelle i den forstand at de ikke kan forklares av BCS-teorien, som den mest grunnleggende teorien for superleding. Alle høytemperatur-superledere er av type II.