Høyryggede åkrer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Høyryggede åkrer er dannet ved pløying, og er resultatet av en måte å pløye på som ble brukt i Europa i middelalderen. Plogen velter jorda til side. Ved pløying av høyryggede åkrer slås flere velter sammen til en lav forhøyning (hopeslaget) med en grunn grøft (føra) ved siden av. Hopeslaget slås sammen på samme stedet hvert år, slik at hopeslaget blir høyere og høyere og føra dypere. Resultatet er opp til én meter høye rygger med form som «ej alltför brant sluttande hustak» (Gren 1991). I hellende terreng avsluttes høyryggede åkrer med ei åkerrein.

Tradisjonelle ploger vender jorda i én retning. Dette betyr at plogen ikke kan gå tilbake langs den samme føra. I stedet ble det pløyd med klokka rundt en lang rektangulær teig. Etter å ha pløyd en av langsidene av teigen ble plogen løftet opp, flyttet over den upløyde delen av teigen, og deretter satt tilbake i jorda for å pløye tilbake nedover på den andre langsiden av teigen. Bredden på teigen var ganske smal, for å unngå å måtte dra plogen for langt over den upløyde delen av teigen. Denne prosessen flytter jord fra hver halvdel av teigen med en plogfures bredde mot midtlinjen.

I middelalderen var plasseringen av plogfurene den samme hvert år. Bevegelsen av jord år etter år bygget gradvis opp midten av teigen til en rygg, og etterlot ei grøft, føra, mellom hver rygg. De opphøyde ryggene ga bedre drenering. Fuktighet drenerte inn i føra, og rant vekk, samtidig som ryggen besto av et tykt matjordslag som kunne holde på fuktigheten i tørrere perioder.

De fleste steder fortsatte pløyingen gjennom århundrene, og senere metoder fjernet de høyryggede åkrene. Men i noen tilfeller der åkrer ble lagt brakk, og ikke tatt opp igjen siden, har de høyryggede åkrene blitt bevart. Bevarte høyryggede åkrer kan ha en høydeforskjell på 0,5 til 0,6 m fra toppen av hopeslaget til bunnen av føra. Når de var i aktiv bruk, var høydeforskjellen enda større, opp til 1,8 m på enkelte steder.

Høyryggede åkrer er vanligvis knyttet til en driftsform med intensivt brukte åkrer som gjødsles regelmessig med husdyrgjødsel. Det kan være ulike former for vekstskifter (bygg, havre, erter) og ulike former for trede. Høyryggede åkrer er registrert i Sverige (Sporrong 1978). De er kjent fra middelalderen og fram til 1700-tallet. I Norge er det registrert høyryggede åkrer ved Rokke kirke i Østfold og på Borre i Vestfold (Jerpåsen 1996, Jacobsen og Follum 1997).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacobsen, Harald og Jørn-R. Follum 1997: Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri
  • Jerpåsen, Gro B. 1996: Gunnerød – en arkeologisk landskapsanalyse. Varia 35. Universitetets Oldsaksamling, Oslo
  • Sporrong, Ulf 1978: Ryggade åkrar. Rig, Stockholm