Høydalsnipa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høydalsnipa
Andre navnYtre Håsteinen
Vestre Håsteinen
Høyde 933 moh.[1]
Primærfaktor 153 m
LandNorge
FylkeVestland
Kommune(r)Kinn
OmrådeHåsteinsmassivet
Kartblad1118 II, «Eikefjord»
Posisjonskart
Høydalsnipa ligger i Vestland
Høydalsnipa
Høydalsnipa
Høydalsnipa (Vestland)
Kart
Høydalsnipa
61°31′59″N 5°22′35″Ø
UTM-koord.32V 307382 6827530

Høydalsnipa er et fjell i Kinn kommune i Vestland. Det har en høyde på 933 meter over havet. Fjellet kalles også Ytre- eller (Vestre) Håsteinen.[2] Knappe to kilometer lenger sørøst ligger en annen topp som av alle kalles Håsteinen (964 moh.). Fra Høydalsnipa er det god utsikt, særlig vestover Høydalsfjorden mot Florø og øyene Batalden, Skorpa, Reksta, Kinn, og Askrova.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Anno 1943.

Det er nokså vanlig at et og samme fjell kan ha to navn, basert på at bygdelag på hver sin side ser ulike trekk ved formasjonen, og like ofte at de har ulike erfaringer med samme fjell.

Folk som bor på vestsiden av dette fjellet kaller den vestre toppen for Håsteinen, mens innbyggerne i bygdene på sør og østsiden kaller den Høydalsnipa.

Håsteinsmassivet består av to topper, der vestre toppen har primærfaktor på 153 meter. og sekundærfaktor på bare ca. 1,3 kilometer. Man kan dermed si at man er på Håsteinsmassivet uansett hvilken topp man befinner seg på.

Statens kartverk (Blad 1118 II, Eikefjord, 1994) har navnsatt vestre toppen (933 moh.) for Høydalsnipa og østre toppen (964 moh.) for Håsteinen.

Stier[rediger | rediger kilde]

T merkede stier.

Flere skårer fører opp til toppen.

  • Breiskåra (vestre) følger sørveggen slakt oppover, og denne stien blir hyppig brukt av både folk og fe. Skåra smalner gradvis av, og fra midtveis kan navnet for mange virke litt lite høvelig. Men Breiskåra er trygg å gå i tørt vær.(T)
  • Kvangerskåra gå steilt oppover og runder kanten så vidt øst for selve toppen. Denne ruta er ikke for folk med høydeproblemer. Noen planter får likevel fotfeste her. Navnet Kvanger kommer av plantenavnet kvann og verbet gro.
  • Klatring med klatreutstyr er et tredje alternativ. Sørveggen er ypperlig for vante klatrere. Utsikten er fantastisk, men byr på få store utfordringer.
  • Den tryggeste ruta går via Høydalsstølen til Høydalsvatnet, og fortsetter deretter nordover opp langs elva i bunnen av skåra nærmest foten av fjellet, Kvangerlia. Deretter entrer stien selve ryggen østenfor (Kvangerliholten) og fortsetter til Villebøen. (T)
  • For sikkerhets skyld finnes enda et alternativ. Fortsetter man helt øst for Høydalsvatnet og tar stien lengst mot høyre opp Grytaskaret til Simavatnet, går man enda et hakk tryggere. Ved Simavatnet kan man for eksempel pause ved gjeterhytta, før man tar rett nordover til massivet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høydalsnipa på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ «Høydalsnipa». Faktaark. Kartverket. Besøkt 15. oktober 2016.