Høvik Verk
Høvik Verk, opprinnelig Høvik Glassverk, var en norsk bedrift opprettet i 1855 med det formål å produsere flasker. Glassverket på Høvik var i drift til 1933, mens den øvrige produksjon fortsatte til 1972.
Den første glasshytta ble bygd av Thomas Graham Smyth i 1855 på Høvikstranda i Bærum. Smyth kjøpte eiendommen på Høvik i april 1855, men allerede i oktober samme år solgte han eiendommen til Alexander Bisset.[1] Det ble sagt at de første flaskene som ble produsert på Høvik var av elendig kvalitet, i den grad at ingen ville kjøpe dem.[1] I 1859 rev Bisset glasshytta som Smyth hadde bygget, og erstattet den med en ny og moderne hytte.[1] Han bygget også tre arbeiderboliger på en del av eiendommen som kalles Svartodden, og per 2017 står to av disse bygningene fremdeles på stedet.[1] Verksmesteren het Robert Watson.[1]
Verket på Høvik ble etterhvert overtatt av Interessentskapet for Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker, det selskapet som senere ble Christiania Glasmagasin.
Pressglass til husholdninger[rediger | rediger kilde]
Verket på Høvik tilvirket et stort spekter av glassvarer til såvel husholdninger som apoteker, laboratorier og sykehus. Som et underbruk av Christiania Glasmagasin fortsatte Høvik glassverk å produsere ulike bruksgjenstander i pressglass. I Christiania Glasmagasins produktkatalog fra 1908 oppgis at «Høviks Nye Glasverk» produserte «husholdningsglas» – i motsetning til Hadelands Glasverk som produserte «serviceglas».[2]
Lampeproduksjon[rediger | rediger kilde]
Høvik Glassverk begynte i 1874 å produsere lampeglass og lampekupler.
Denne nye produksjonen ga grunnlaget for etablering av en lampe- og metallvarefabrikk noen år, senere med produksjon av bl. a lysarmatur, parafinlamper og primuser.[3][4][5] Ifølge Christiania Glasmagasins produktkatalog fra 1908 bestod produksjonen ved «Høviks Lampefabrik» av «jern- og metalvarer».[2] Lampeproduksjonen (som hadde blitt utskilt som egen virksomhet under navnet Høvik belysning) ble i 1972 flyttet til Halden, og i 1999 overtatt av Glamox. All produksjon er opphørt og lokalene brukes til andre formål.
Metallvarer[rediger | rediger kilde]
Etter hvert begynte Høvik Verk å produsere metallvarer.[6] Blant formgiverne som designet produkter for metallvareavdelingen finner vi den opprinnelig østerrikske Gustav Gaudernack (1865-1914), som ble en av de fremste designerne i Norge etter at han innvandret hit i 1891. Gaudernack tegnet flere lampemodeller for Høvik.[7] Verkets produktkataloger fra 1927 og 1930 viser at Høvik Verks metallvarer spente fra bordgarnityr, serveringsbrett og brett til såkalte røkebord, til lysestaker, varepotter og kaffekjeler. Varene ble fremstilt i kobber, forniklet kobber, messing, hvitmetall og alpakka.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «Høvik glasverk - Høvik verk». urn.nb.no (norsk). Kulturutvalget. 1983. s. 7. Besøkt 10. november 2017.
- ^ a b «CHRISTIANIA GLASMAGASIN – UNIK PRODUKTKATALOG FRA 1908». Mats Linder. 24. mai 2017. Besøkt 10. november 2017.
- ^ «CHRISTIANIA GLASMAGASIN – UHYRE SJELDEN BELYSNINGSKATALOG». Mats Linder. 22. juni 2016. Besøkt 10. november 2017. «Dessverre er katalogen udatert, men vi må anta at den kan dateres til omkring 1900-1915.»
- ^ «HØVIK VERK – BELYSNINGSKATALOG FRA 1951». Mats Linder. 18. august 2016. Besøkt 10. november 2017.
- ^ «HØVIK VERK – PENDLER OG TAKLAMPER – PRODUKTKATALOG FRA 1956». Mats Linder. 15. oktober 2016. Besøkt 10. november 2017.
- ^ Linder, Mats (23. april 2016). «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1927». Mats Linder. Besøkt 10. november 2017. «Høvik Verk som huskes for sitt pressglass og belysningsartikler hadde også en stor metallvareproduksjon. I 1927 kom denne produktkatalogen som viser til arbeider i hamret og presset metallblikk.»
- ^ «GUSTAV GAUDERNACK – EKSEPSJONELL GULLSMEDKUNST». Mats Linder. 29. februar 2016. Besøkt 10. november 2017.
- ^ «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1927». Mats Linder. 23. april 2016. Besøkt 10. november 2017.
- ^ «HØVIK VERK – PRODUKTKATALOG FRA 1930». Mats Linder. 3. august 2016. Besøkt 10. november 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bærum biblioteks temaside Høvik Verk Arkivert 11. november 2017 hos Wayback Machine.