Høreapparat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ørehengerapparat

Høreapparat er en liten elektrisk innretning med mikrofon, batteri, forsterker og en øretelefon som plasseres i eller bak øret for å gi forsterkning av omgivelseslyder til en person som har nedsatt hørsel. Høreapparatet tilpasses hver enkelt bruker/øre hos en audiograf, og har en rekke parametre som kan justeres for å imøtekomme brukerens behov, bl.a. blir forsterkningen for hver enkelt frekvens justert etter brukerens hørsel.

Det finnes mange typer og varianter av høreapparater. Felles for høreapparatene som utleveres av Hørselssentralene er at de står på NAVs lister over høreapparater på kontrakt. Ved ønske om tilpassing av høreapparater som ikke er på kontrakt, bes brukeren kontakte den enkelte høreapparatleverandør for informasjon.

Alt-i-øret-apparater[rediger | rediger kilde]

(AIØ eller ITE) er apparater som plasseres i brukerens ørekanal. De spesiallages etter avstøp av brukerens øre, og finnes i flere størrelser og varianter avhengig av brukerens øregang, hørselsskade og grad av hørselstap. AIØ brukes på lette til moderate hørselstap, men lyden aksepteres sjelden av brukere med god/normal basshørsel.

Bak-øret-apparater[rediger | rediger kilde]

(BTE eller BØ) plasseres bak øret, og har en slange/kabel som går over og foran øret, og videre inn i øregangen. Alt etter fysisk form på øremuslingen, størrelsen på øregangen og hørselsskaden/graden av hørselstap, velges en av disse løsningene:

BTE med propp[rediger | rediger kilde]

Dette er den klassiske typen høreapparat, der apparatet henger over øret, og er festet til en støpt propp med en gummislange. Proppen er spesiallaget til hver enkelt brukers øre, og kan lages i forskjellig utforming alt etter brukerens behov. Proppene kan være harde, myke, store, små og med de dekorasjoner produsenten tilbyr. Denne typen høreapparat passer for alle typer hørselstap.

RITE med standardpropp eller støpt propp[rediger | rediger kilde]

RITE står for "Reciever In The Ear". RITE-apparatene ligger bak øret, men har selve høyttaleren plassert inne i øregangen. Slangen på andre apparater er på RITE erstattet med en kabel fra ørehengeren til høyttaleren. Høyttaleren holdes på plass i øret ved hjelp av en standardpropp eller en spesialstøpt propp.

Tynnslangeapparat eller Åpen Løsning[rediger | rediger kilde]

Apparater med tynn slange tilbys brukere som hører relativt godt i bassområdet, men har nedsatt diskanthørsel. Tynn slange kan monteres på de aller fleste apparater av typen "bak øret", men fungerer best hos brukere med små til moderate diskanttap. Dersom hørselstapet er for stort, vil det gjerne oppstå feedback (tilbakekopling, hyling) i apparatene. Ved feedbackproblemer, må andre propper og apparater vurderes. Slangen holdes på plass inne i øret ved hjelp av en standardpropp eller spesialstøpt propp.

Utvendig mikrofon[rediger | rediger kilde]

Høreapparater hvor mikrofonen er plassert i øremuslingen, mens selve apparatet plasseres inne i øregangen. Passer best til små hørselstap med noe nedsatt basshørsel.

IIC: usynlig i øregangen[rediger | rediger kilde]

Høreapparat som plasseres dypt i øregangen, fra andre sving og innover. Det absolutt minste alt i øre apparatet som er på markedet i dag.

Teleslynge[rediger | rediger kilde]

Mange høreapparater har en innebygget magnetspole som gir mulighet for å benytte teleslynge som lydkilde. Dette er anlegg med en ledning rundt et rom, auditorium eller kirke, som kan kobles til en teleslyngeforsterker og mange typer elektroniske lydkilder. Anlegget gir et magnetfelt som varierer i takt med lydsignalet og forsterkes av høreapparatet.

Tilbakekobling[rediger | rediger kilde]

De fleste har opplevd at det kommer en pipende tone fra et høreapparat. Da går impulsen fra høyttalerenheten/høretelefonen til mikrofonen i høreapparatet og blir forsterket til en ny og kraftigere impuls i høyttalerenheten. Dersom mikrofonen kan kobles ut og det kun er teleslyngesignalet som forsterkes, slipper brukeren slik tilbakekobling.

Det skilles mellom tre typer tilbakekoblinger:

  • akustisk (mellom mikrofon og høyttalerenhet),
  • magnetisk (telespole og høyttalerens spole) og
  • mekanisk (mekanisk vibrasjon i kassen forårsaket av høyttalerenhet fanget opp av mikrofonen).

Anskaffelse[rediger | rediger kilde]

I Norge dekkes inntil kr 6190,- (fra 1.1.2011) per apparat av utgiftene til nødvendig høreapparat av NAV etter undersøkelse ved Høresentralene ved Øre-Nese-Hals avdelingene ved ett av sykehusene, eller ved private Øre-Nese-Hals-spesialist kontorer.

Interesseorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Hørselshemmedes Landsforbund er en interesseorganisasjon for alle med hørselsutfordringer i Norge. Diagnosegruppene inkluderer mennesker med nedsatt hørsel, tinnitus, Menieres sykdom og mennesker med cochlea-implantat.