Høgskulen i Sogn og Fjordane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Grunnlagt 1994
Type Statlig høgskole
Beliggenhet Sogndal, Førde
Studenter 3678 [1] (2013)
Ansatte 305 [2] (2013)
Nettsted www.hisf.no
Høgskolen i Sogn og Fjordanes hovedbygg i Sogndal

Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) er en middels stor høgskole med omkring 3700 studenter og 300 ansatte, og studiesteder i Sogndal og Førde.

HiSF er kjent for det gode og aktive studentmiljøet, og for nærheten til fjord og fjell.

Fagområder[rediger | rediger kilde]

  • Helse- og sosialfag
  • Lærerutdanninger
  • Idrett og friluftsliv
  • Økonomi og ledelse
  • Samfunnsfag
  • Ingeniør- og naturfag

Høgskolens fire avdelinger[rediger | rediger kilde]

  • Avdeling for ingeniør- og naturfag
  • Avdeling for helsefag
  • Avdeling for lærarutdanning og idrett
  • Avdeling for samfunnsfag

I tillegg tilbyr skolen en rekke videreutdanninger. Høgskolen tilbyr også studentene å ta deler av studiet i utlandet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Høgskulen i Sogn og Fjordane ble etablert 1994. Som foreslått av Hernesutvalget i innstillingen "Med viten og vilje" ble dette året 98 regionale høgskoler slått sammen til 26 statlige høgskoler. I Sogn og Fjordane ble de fem høgskolene Sogndal lærarhøgskule, Sogn og Fjordane distriktshøgskule i Sogndal, Sogn og Fjordane sjukepleiehøgskule i Førde, Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule i Førde og Høgskuleutdanninga på Sandane samlet i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Sentraladministrasjonen ble liggende i Sogndal. Før sammenslåingen var det diskutert om fylket skulle ha to høgskoler, én i Sogndal og én i Førde.

Sogndal lærarhøgskule[rediger | rediger kilde]

Opprettet 1972 som Sogndal lærarskole, fra 1975 Sogndal pedagogiske høgskule, fra 1980 Sogndal lærarhøgskule. Den første utdanningsinstitusjonen for høgere utdanning i Sogn og Fjordane fylke, og i mange år den minste lærerhøgskolen i landet. Tilbudd om allmennlærerutdanning i Sogndal og desentralisert i fylket, med spesiell vekt på undervisning i små, fådelte bygdeskoler. 1975 ble det opprettet førskolelærerutdanning ved den pedagogiske høgskolen.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Første årsstudium ved Sogndal lærarhøgskule var Idrett med administrasjon opprettet 1986. Et nært samarbeid med Sogndal idrettslag og næringslivet i Sogndal skapte gode vilkår for idrettstudiet som tiltrakk mange studenter fra hele landet. 1993 ble studiet utvidet med mellomfag med vekt på idrett, fysisk aktivitet og helse. Senere ble studiet utbygd til bachelor-studium og master-studium i idrettsvitenskap (i samarbeid med Norges idrettshøgskole).

Sogn og Fjordane distriktshøgskule (SFdh)[rediger | rediger kilde]

Etter fremlegg fra Ottosenkomiteen 1967 ble det i årene 1969-81 opprettet distriktshøgskoler rundt om i landet for å bedre tilgangen til høyere utdanning i distriktene. Utdanning fra distriktshøgskolene kunne føre til graden høgskolekandidat eller kombineres med utdanning fra universitet til cand. mag.-grad. Distriktshøgskolene ga også tilbudd om videreutdanning for bl. a. lærere og sykepleiere. Distriktshøgskolene ble lagt inn under et distriktshøgskolestyre, fra 1976 sammen med andre høgskoler i regionen under et regionalt høgskolestyre. I Sogn og Fjordane ble distriktshøgskolen opprettet 1975 som den syvende distriktshøgskole i landet. Den ble lokalisert i Sogndal med nær tilknytning til lærerskolen og med fælles rektor og administrasjon med lærerskolen, og under navnat Høgskulen i Sogndal. Det ble opprettet et fellesråd med representanter for de to skolene. Først 1981 ble Sogn og Fjordane distriktshøgskule en selvstendig høgskole med egen administrasjon og valgt rektor.

Fra starten 1975 var distriktshøgskolen organisert i to seksjoner: Naturfagseksjonen og Samfunnsfagseksjonen. Senere (1985) ble det opprettet Økonomisk fagseksjon.
Ved Naturfagseksjonen ble det gitt undervisning i

  • Fysikk-kjemi, 1-årig (fra 1975).
Studietilbuddet ble endret til vektlegging av energi-fysikk, men ble nedlagt 1983 på grunn av få studenter.
  • Biologi-kjemi, 1-årig (fra 1976).
  • Naturressursstudium, 2-årig (fra 1977) med spesialiseringsretninger i akvatiske ressurser (fiskestell og akvakultur) og terrestriske ressurser (geologi og botanikk). Studietilbuddet ble økt til 3-årig (fra 1984) med 1-årig tillegsstudium i naturressursfag.
I tilknytning til studium i akvakultur ble det etablert en akvakulturstasjon på Skjær utenfor Sogndal med oppdrett av laks og torsk og dyrkning av blåskjell.

Ved Samfunnsfagseksjonen ble det gitt undervisning i

  • Samfunnsfag, 1-årig (fra 1975).
  • Forebyggende miljøarbeid for barn og unge (fra 1979).

Ved Økonomisk fagseksjon ble det gitt undervisning i

  • Økonomi og administrasjon, 2-årig (fra 1983).
  • Reiselivsøkonomi, 2½-årig (fra 1984).

Sogn og Fjordane sjukepleiehøgskule[rediger | rediger kilde]

Etablert i Førde 1979 av Sogn og Fjordane fylkeskommune med treårig grunnutdanning i sykepleie. Overført til statlig høgskole 1986. Desentraliserte utdanningstilbudd i Nordfjord og Sogn. Fra 1988 etårig videreutdanning i psykiatrisk sykepleie, som deltidsstudium over to år.

Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule[rediger | rediger kilde]

Etablert i Førde 1988 av Sogn og Fjordane fylkeskommune i tilknytning til Førde tekniske fagskule etter langvarig strid om lokalisering i Sogndal eller Førde. Overført til statlig høgskole 1992. Tilbud om treårige studier i elektronikk (1988) og miljøteknologi 1991.

Høgskuleutdanninga på Sandane (HUS)[rediger | rediger kilde]

Etablert i 1981 som Spesialpedagogikk-utdanningen på Sandane med faglig ansvar og lærerkrefter fra Statens spesiallærerhøgskole. Fra 1988 ble det gitt videreutdanning i musikkterapi i samarbeid med Østlandets Musikkonservatorium.

Studentliv[rediger | rediger kilde]

HSF er kjent for et godt studentmiljø. Studentsamfunnet tilbyr mange aktiviteter, og på studenthuset Meieriet (Sogndal) og Akutten (Førde) skjer det mye. For de som er glad i friluftsliv, enten det på fjellet, på fjorden eller ved havet, er det kort vei til slike opplevelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar Yttri: Frå skuletun til campus. Skald AS 2008

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]