Hærkamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hærkampduell ved Moesgård Museum i Danmark i 2011.

Hærkamp, også kalt blankvåpenkamp, er en fekteorientert kampsport som utøves med replikaer av historiske blankvåpen. De vanligste våpnene i bruk er sverd, øks, ett- eller tohåndsspyd og eventuelt skjold. Regelverket er utformet for å gjøre frikamp så trygt som mulig i lag- og duellsituasjoner uten bruk av rustning. Idretten er nært tilknyttet historisk europeisk vestlig kampkunst (HEMA) og springer ut av historisk levendegjøring-miljøet. Fokuset ligger på taktikk og lagspill.[1] Hærkamp kan utkjempes både siom lagsport og individuelt.[2]

Hærkamp er resultatet av et initiativ til standardisering av reglene i blankvåpenmiljøene i Norge, Sverige og Danmark, tatt i 2001. Reglene ble samkjørt og nedskrevet i Helsingborg våren 2002. Tidligere hadde idretten blitt utøvd med noe løse og avvikende regler basert delvis på praksis og delvis på nedskrevne regler for vikingarrangementet «Moesgård» tilknyttet Moesgård Museum tilbake til 1981.

Av sikkerhetsutstyr er tannbeskytter, susp og håndbeskyttelse vanlig, og mange bruker i tillegg arm- og beinbeskyttelse og hjelm. Alternative regelsystemer for kamp med blankvåpen er Huskarl, Buklerkamp. Idretten er ikke tilsluttet Norges Idrettsforbund.

Hærkamp utøves vanligvis i lokale hærkampgrupper[2][3][4][5], men også i større regionale, internasjonale treningssamlinger. Blant treningssamlingene i Norge finnes Landa i Forsand[6] og Vinter i Tistedal.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hillestad, Anniken Falch (17. februar 2019). «(+) Vikingene inntok Tistedal». Halden Arbeiderblad (norsk). Besøkt 20. april 2023. 
  2. ^ a b «Slagkraftig lek». Drammens Tidende. 13. november 2005. s. 8-9. 
  3. ^ «Robin Hood mot Ringenes herre». Hamar Dagblad. 4. mars 2002. 
  4. ^ «Klar til landskamp i middelalderstil». Nordhordland. 8. oktober 2005. s. 20-21. 
  5. ^ «Tilbake til vikingtiden». Romerikes Blad. 10. oktober 2005. s. 16-17. 
  6. ^ «Harde tak i Forsand». Strandbuen. Strand, Rogaland. 29. mars 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Libakken, Elliot Cecilie Bredesen (2019): Å reenacte fortiden for å formidle historien/Reenacting the past to teach the history, Master i samfunnsfagsdidaktikk, Høgskulen på Vestandet, via Brage

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]