Hæren (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hæren i Norge)
Gå til: navigasjon, søk
Hæren (Norge)
Hærens våpenskjold
Basisdata
Aktiv: 1628 – dags dato
Land: Norge
Overordnet enhet: Forsvarsstaben
Type: Armé
Størrelse: 8 800 (ansatte og vernepliktige)
Hovedkvarter: Bardufoss
Hæren (Norge)
Operativt oppdrag:
Oppdrag: "Hæren skal produsere fredsoperative og stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig."
Rolle: Landforsvar
Innsatser: Andre verdenskrig, Kosovo, Afghanistan

Hæren er den største forsvarsgrenen i det norske Forsvaret, og har ansvaret for å produsere kompetanse på det landmilitære feltet. Hæren ble etablert i 1628 og har hovedkvarter på Bardufoss. I dag har Hæren ca. 4 300 fast ansatte og 4 500 vernepliktige.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.

Organisering av den første hæren[rediger | rediger kilde]

Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:

I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):

Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.

Hærens innsats[rediger | rediger kilde]

Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under den europeiske sjuårskrigen (175663) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.

I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Christian August drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren og marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo dem sammen til Forsvarsdepartementet.

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Sett i forhold til andre land har aldri Norge hatt en sterkere hær enn i 1905[trenger referanse]. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40–50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8–10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigens slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Stormlag fra 2. bataljon under øvelse Grey Wolf i Bodø 15-18. januar 2007.

Se også Tidligere norske militæravdelinger

Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagt Generalinspektøren for Hæren (GIH), som formelt og i praksis styrer avdelingene. Hærens avdelinger per 2012 er:

I tillegg er også Krigsskolen (på Linderud leir) underlagt GIH.


Brigade Nord, som er den største kamp-avdelingen i Hæren og er i hovedsak lokalisert i indre Troms, med unntak av Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS), som holder til på Rena leir. HRS består av flere elementer fra ulike avdelinger i brigaden.
Brigade Nord består av følgende avdelinger:


Ny organisasjon[rediger | rediger kilde]

Hæren gikk i 2009 igjennom en forandring. HSTY ble avviklet og Brigade Nord fikk større fokus. FIST-H er allerede avviklet, siden hele Hæren i prinsippet blir en innsatsstyrke. Utdanningsavdelingene (UKSene) er også nedlagt. Forsvarssjefen har i stedet foreslått å opprette et regimentssystem, på linje med militære tradisjoner i resten av verden, bestående av fem regimenter med en fagansvarlig regimentssjef.

Leirer (fremdeles i bruk i Hæren)[rediger | rediger kilde]

Våpengrener og troppearter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Våpengren

To Leopard 1 stridsvogner (ute av tjeneste) på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om Hæren

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Norwegian Army – bilder, video eller lyd