Håtunaleken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Håtunaleken var en historisk hendelse i Sverige i 1306 og var en del av en langvarig konflikt mellom kong Birger Magnusson og hans to yngre brødre, hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da kong Magnus Ladulås døde i 1290 var hans sønn Birger Magnusson kun ti år gammel. Han hadde allerede som fireåring blitt valgt som tronfølger, og han og kongeriket Sverige fikk en formynder, marsken Torgils Knutsson.

Kong Birgers yngre bror, hertug Erik, muligens et bedre emne som konge og lederskikkelse, forsøkte å skape sitt eget rike i grenseområdene mellom Sverige, Norge og Danmark rundt det gamle norske området Bohuslän, som han hadde fått gjennom gifte med den norske prinsessen Ingebjørg Håkonsdatter, og Halland. Da Torgils Knutsson vendte tilbake fra det tredje og siste korstoget i Finland i 1293 hadde den innerikspolitiske forholdet utviklet seg til en strid mellom de tre brødrene hvor Valdemar støttet Erik mot kong Birger og hvor marsken fortsatte å støtte sin konge.

I 1304 hadde hertugene skrevet under på et dokument som innebar at ikke hadde rett til å drive sin egen utenrikspolitikk og ikke skulle opptre ved det svenske hoffet om de ikke var blitt innkalt. Bitterheten over denne overenskomsten var sannsynligvis hovedårsaken til Håtunaleken. I 1305 ble marsken Torgils Knutsson tatt til fange av hertugene og han ble henrettet i 1306 ved halshogging i Stockholm.

Følgen ble borgerkrig, men i 1306 hadde følelsene kjølnet såpass at hertugene gikk med på å erkjenne Birgers sønn Magnus Birgersson som tronfølger til Sveriges trone.

Håtunaleken[rediger | rediger kilde]

Den 29. september 1306 dro hertug Erik og hertug Valdemar til kong Birger på hans kongsgård Håtuna ved Mälaren. De kom fra en bryllupsfest i Bjälbo sammen med et følge av soldater, og kongen tok imot dem som gjester og bød på en fest som utartet mot natten. I natten snek hertugene seg ut av sin rom og slapp inn soldatene som stormet inn i kongens soverom. Birger og hans ektemake ble tatt til fange og ble deretter satt i fengsel på Nyköpingshus. Kong Birgers sønn Magnus ble reddet til Danmark av en hoffmann og ble der tatt hånd om av kong Erik Menved.

Etterdønninger[rediger | rediger kilde]

Hertug Erik tok makten i Sverige. Han hadde allerede suveren makt i sine områder i Halland og Bohuslän, og takket være ekteskapet med Ingebjørg Håkonsdatter hadde han også håp om å arve den norske tronen. Nærheten til Danmark var dog en trussel. Den danske kongen Erik Menved angrep Sverige og herjet i Västergötland. Eriks bror hertug Valdemar tok hevn ved å herje i Skåne med en styrke tyske leiesoldater. Den norske kongen allierte seg med den danske kongen, noe framtvang at Birger ble sluppet fri fra Nyköpingshus etter to års fangenskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adolfsson, Mats (2007): Svenska Uppror, Del 1: När borgarna brann (från forntiden till år 1499). ISBN 978-91-27-02631-5