Hårek av Tjøtta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kong Olav og Hårek i Halfdan Egedius' strek
Olav faller på Stiklestad

Hårek fra Tjøtta (født i Alstahaug, 965, død 1036) var en vikinghøvding fra TjøttaHelgeland, i all vesentlighet kjent fra diverse beretninger om den tids stridigheter. Han regnet seg til ætten av Harald Hårfagre, og var sønn av Øyvind Skaldespiller som regjerte på Tjøttagodset. Hårek overtok gård og etterhvert tilgrensende eiendommer, og ble en av områdets rikeste med rett til innkreving av finneskatten. Han giftet seg med Ragnhild av Giskeætten.

Hårek var en tid lendmann under Olav Tryggvason og senere Olav Haraldsson. Dog, uenighet om avlønningen (sysselet) gjorde at Hårek, sammen med Tore Hund kom i opposisjon, og blant annet stoppet Olav Tryggvason på dennes tokt nordover i 996. Likevel var kongen innom i 999 og døpte Hårek.

Hårek blir nevnt av Snorre Sturlason for klammeri med familien Grankjellson av Dønnesgodset, i anledning retten til å høste fjær og andre herligheter på kysten av Helgeland. I 1027 raidet Hårek øyene for fjær, men fangsten, menn og mangt ble tapt da de ble oppdaget av eieren Grankjell og sønnen Åsmund Grankjellson, på tilbakevegen. Hevntoktet året etter innebar en nedbrenning av Grankjellsons gods og Grankjell ble da drept.

Hårek var med og ledet bondehæren under Slaget på Stiklestad i 1030, da nevnte Olav Haraldsson ble drept. Under et besøk sørover seks år senere, til kong Magnus Olavsson I, avdødes sønn, i Trondheim, ble Hårek øksedrept av kongens assistent, den nevnte nabo Åsmund Grankjellson som herved fikk sin hevn. Så sies det av Snorre Sturlasson.

Tjøttaspelet omhandler Hårek på Tjøtta og hans hus.

Litteratur[rediger | rediger kilde]