Håkon Håkonsson Unge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Håkon Unge)
Gå til: navigasjon, søk

Håkon Håkonsson Unge, født i Bergen 10. november 1232, død i Tønsberg 30. april (eller 5. mai) 1257, begravd i St Hallvards kirken i Oslo, formelt norsk samkonge i årene 12401257. Håkon Unge var sønn av kong Håkon Håkonsson (12041263), som også ble kalt «Håkon gamle», og dronning Margrete Skulesdatter (død 1270).

Den norske tronarvingen Håkon Unge fikk kongstittel i 1240 da hertug Skule gjorde opprør for å kreve den norske kongedømmet for seg selv, men mislykkes. Håkon ble gift med Rikitsa Birgersdatter av Bjälboætten i Oslo i 1251. Rikitsa var datter av den mektige svenske jarlen Birger Magnusson, grunnleggeren av Stockholm, far til to sønner som begge ble konger av Sverige og styrte selv som Sveriges reelle hersker som formynderregent fra 1248 og til sin død i 1266.

Ekteskapet var en dynastisk allianse mellom det norske og det svenske kongedømmene og en forlengelse av fredsavtalen fra 1249 som sa «at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller den andre ikke trives eller tåles i den andres rike.»

Deres eneste barn var Sverre Håkonsson (12521261). Normalt ville lille Sverre ha vært berettiget for den norske tronen etter at Håkon Unges altfor tidlige død, kun 25 år gammel. Det blir ikke aktuelt når Sverre dør som barn kun 9 år gammel. Den norske tronen gikk da uansett til Håkon Unges bror Magnus Håkonsson, kjent som Magnus Lagabøte og senere dennes sønner.