Håkon Herdebrei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Håkon II Herdebrei Konge av Norge
tittelfrise fra Heimskringla
Navn:	Håkon Sigurdsson
Regjeringstid:	1159–1162
Født:	1147
Død:	1162, ved Sekken i Romsdalsfjorden
Foreldre:	Sigurd Munn

Håkon Sigurdsson Herdebrei (= skulderbrei) (født 1147, død 1162) var en guttekonge av Norge fra 1159 og til han døde i 1162, 15 år gammel.

[rediger] Biografi

Håkon var uekte sønn av Sigurd Munn med ei tjenestejente øst for Viken, og etter at faren Sigurd og farbroren Øystein Haraldsson var blitt drept av den tredje broren Inge Krokrygg, ble unge Håkon tatt til seg av tilhengere til Sigurd og Øystein. De ga ham kongsnavn på Øretinget i 1159. Flokken rundt Håkon hadde fotfeste først og fremst i Trøndelag, men også på Opplandene og øst for Viken rundt Ranrike. Flokken rundt unge Håkon fortsatte kampen mot Inge Krokrygg under lederskap av Sigurd Håvardsson på Røyr i Ringsaker. Flokken besto mest av ætteløse, lovløse og «markmenn» fra grensetraktene. Da de seilte sørover fra Trøndelag våren 1159 ga de seg til å plyndre og herje på Møre. Dette var første gang i manns minne at det ble herjet mellom kjøpstedene, forteller Snorre Sturlasson. Enkelte steder samlet bøndene seg til spontan motstand mot Håkons illgjerningsmenn.

Inge Krokrygg hadde støtte i Viken og på Vestlandet. Selv var han ingen hærfører, ynkelig i støpningen som han var, men i kretsen rundt ham var det to lederskikkelser; den handlekraftige og impulsive Gregorius Dagsson og den slu og beregnende Erling Skakke. Sistenevnte var gift med Kristin Sigurdsdatter, datter av kong Sigurd Jorsalfare. Flokken til Håkon Sigurdsson burde ha vært enkel å overvinne, men de sterke lederne Gregorius og Erling havnet i en krangel om strategi i 1160, våpen kom fram, det ble drept folk på begge sider uten at Inge Krokrygg greide å megle mellom partene, og etterpå dro hæren avsted med Inge og Gregorius mens Erling Skakke ble igjen. Ved en trefning i Ranrike valgte den impulsive Gregorius mot gode råd å gå over isen, og blir drept av en pil når han faller igjennom isen. En snau måned senere valgte Inge Krokrygg selv å ta kommandoen over hæren, men uvant og uten erfaring som han er blir han drept.

Mot alle odds sto den unge Håkon Herdebrei igjen som seierherre og som den eneste kongssønn. Alle andre kongsemner, yngre frillesønner av hans far, hørte hjemme i hans egne rekker. Håkon ble hyllet som enekonge på Øretinget, eldre menn lot ham gjøre Sigurd Håvardsson til jarl og det ble sendt folk rundt i Norge for overta krongods og kongsombudene.

Lite av dette var Håkons verk. Han var bare tenåring, altfor liten for den store oppgaven han var blitt tildelt. Snorre gir ham noen vennlige ord: han var en vakker mann, velvoksen, høy og smal og svært bred over skuldrene. Han var glad og omgjengelig i tale, ville gjerne være med på leik og hadde lynne som annen ungdom. Til tross for at han av utseende så ut som en mann var han ikke eldre enn alder tilsa. Det skulle også bli hans bane.

Et års tid kunne tilhengerne rundt Håkon glede seg over sin seier, men mot dem samlet flokken rundt Inge og Gregorius seg om den ene mannen som hadde viljekraft og evner til å samle motstanden; Erling Skakke. Mer enn noen annen hadde han like mye makt, om ikke mer, enn Håkon, men retten til å styre Norge manglet han. Han fikk utnevnt sin unge sønn Magnus Erlingsson som kongsemne ved en ny rett: Magnus var ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter, noe kirken så seg tjent med å støtte - over menneskenes rett sto Guds rett. Unge Magnus ble i sine fars armer hyllet som konge. For ytterligere sikre seg makt bak kravet dro Erling Skakke til Danmark og forhandlet fram støtte fra den danske kongen Valdemar den store i 1161.

Sigurd Munn rir forbi en gård, hører ei tjenestejente synge så vakkert ved kverna .... og rett etter er Håkon Herdebrei unnfanget.

Alt den samme sommeren stevnet han nordover med en stor styrke. Håkon og Sigurd oppga å holde Viken og dro landvegen til Trøndelag. Neste vår bød de leidang og stevnet sørover. Ikke langt fra kjøpsstaden Veøya (som nevnes i kildene for første gang) i Romsdal tar de seg en pause. Snorre forteller at den unge kongen er opptatt av leik mens lendmennene satte seg ventende i nærheten. Her ble de overrasket over flåten til Erling Skakke som kom brått på dem. I uorden kastet de seg i skipene og dro innover fjorden til øya Sekken hvor det oppsto et uryddig slag. Av en eller annen grunn kom Håkon over på galt skip, og i forvirringen som oppsto ble han drept.

Erling Skakke og hans lille sønn sto da som seierherre. Han dro videre til Trøndelag og Magnus ble hyllet som enekonge på Øretinget. Det finnes selvsagt ingen frillesønn etter guttungen Håkon. Hans kropp ble ført i land i Romsdalen, forteller Snorre, og gravlagt der. Senere fikk hans såkalte bror, kong Sverre Sigurdsson, hans lik fraktet til kaupangen i Trøndelag og gravla det i steinveggen i Kristkirken på sørside i koret.^[1]

Det står bautaer på Sekken og Veøy som ble reist i moderne tid til minne om slaget. På Sekken arrangeres det også hvert år en turmarsj, «Herdebreimarsjen», til minne om Håkon Herdebrei.

[rediger] Se også

• Borgerkrigstiden
• Slaget ved Sekken

[rediger] Stamtavle