Håkon Eiriksson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håkon Ladejarl
Jarl av Norge
Håkon Eiriksson
Navn: Håkon Eiriksson
Regjeringstid: 10121015 og 10281029
Født: 995
Død: 1029, Nordsjøen
Foreldre: Eirik Håkonsson og
Gyda Sveinsdatter
Ektefelle‍(r): Gunhild
Barn: Bodil Håkonsdatter

Håkon Eiriksson (Håkon Eiriksson Ladejarl), født ca. 998, død ca. 1029, var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Gyda Sveinsdatter, datter av Svein Tjugeskjegg. Han var sønnesønn av Håkon Sigurdsson ladejarl, norsk regent fra ca 970 til 995.

Håkon fikk i 1012[1] tittelen ladejarl sammen sin farbror Svein Håkonsson da faren Eirik dro til Danmark for å delta i Svein Tjugeskjeggs og sønnen Knut den mektiges angrep på England. 17 år gammel, i 1015, ble han innsatt som riksstyrer (jarl over Norge) sammen Svein jarl da faren tok over som jarl av Northumbria. Ladejarlene hadde da sørget for å få den mektige trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve til rådgiver og alliert ved å la ham gifte seg med Eirik og Sveins søster Bergljot Håkonsdatter. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson i Saudungssund i Fjaler i 1015. Store norske leksikon ved historikeren Claus Krag hevder at dette møtet skjedde i fredelige former og at det representerte en besegling av en avtale og forståelse mellom de to.[2] Snorre Sturlasson hevder imidlertid i Olav den helliges saga at Olav fikk senket Håkons skip og klarte å tvinge Håkon til å forlate landet.[3] Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Han deltok sannsynligvis i Knut den mektiges kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028.

Håkon ble utnevnt til jarl over Norge av Knut den store i 1028, etter at Knut hadde tvunget kong Olav Haraldsson ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knut den mektiges søsterdatter Gunnhild. Han druknet på vei tilbake til Norge og etterlot seg datteren Bodil Håkonsdatter. Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarlætta og håløygætta ut. Dermed ble hårfagreætten (ynglingeætten) enerådende som norsk fyrsteslekt.[4] [5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon hevder at utnevnelsen skjedde i 1014
  2. ^ Store norske leksikon: Håkon Eiriksson
  3. ^ Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, kap 30
  4. ^ Andreas Holmsen: Norges Historie, 1961, s 168
  5. ^ I følge Nordisk familjebok, bd 10 (1909) var en sønn av Håkons kusine, Håkon Ivarsson jarl nevnt under Harald Hardrådes regjeringstid (1046-1066) som jarl i Opplandene, men han representerer ikke noen mannslinje i ætten.


Forgjenger:
 Eirik Håkonsson 
Jarl av Lade
Etterfølger:
 - 
Jarl av Norge
under Svein Tjugeskjegg

Etterfølger:
 Olav II den hellige 
Forgjenger:
 Olav II den hellige 
Jarl av Norge
under Knut den mektige

Etterfølger:
 Svein Knutsson