Gyda Eiriksdatter
Gyda Eiriksdotter (Gyða Eiríksdóttir) var ifølge islandsk overlevering hos Snorre datter av småkongen Eirik av Hordaland, og en av Harald Hårfagres hustruer. Hun ble oppfostret hos en storbonde i Valdres. Sagnet beretter at da Harald ba henne bli frillen hans, skal hun ha svart at hun bare ville ha ham om han ble enekonge over Norge.[1]
Dette skal han ha gått med på, og klippet heller ikke håret før samlingen var fullført. Dette skal ha vært årsaken til tilnavnet «Hårfagre».[2]
Etter rikssamlingen skal de ha giftet seg og fått barna Ålov Årbot, Rørek, Sigtrygg, Frode og Torgils.[3]
Snorre hevder at Torgils ble den første norske konge i Dublin, men dette beror trolig på en forveksling av Torgils og vikinghøvdingen Turgeis som var konge der i årene 830-45.
Datteren Ålov Årbot ble gift med sin fars allierte Tore «Teiande» Ragnvaldsson, sønn til Ragnvald Mørejarl. Tore ble utnevnt til kong Haralds jarl over Møre, samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.[4]
Den danske jurist og historiker Gustav Ludvig Baden (1764-1840)[5] var forut for sin tid, da han i artikkelen Talere og Digtere upaalidelige Hjemmelsmænd i Historien, trykt i Budstikken nr 5, forkastet store deler av historiske overleveringer. Om Gyda Eiriksdatter skrev han at «dette Frieri aabenbart er taget af en Ridder-Roman, thi i Middelaldrens Ridder-Begivenheder forekomme just flere af det slags.»[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [1] Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, kap. 3
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Gyda - kongedatter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. oktober 2023 fra [2]
- ^ Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, kap. 20
- ^ Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, kap. 30
- ^ «G.L. Baden», Dansk biografisk Lexikon
- ^ Ottar Dahl: Grunntrekk i historieforskningens metodelære (s. 7-8), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175