Gyda Eiriksdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gyda Eiriksdatter, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg, 1899

Gyda Eiriksdotter (Gyða Eiríksdóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer.

Hun var datter av kong Eirik fra Hordaland og var oppfostret hos en storbonde i Valdres[1]. Sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna Ålov Årbot, Rørek, Sigtrygg, Frode og Torgils[2]. Sønnene Frode og Torgils dro i viking til Irland og Torgils var, ifølge Snorre, den første norske konge i Dublin. Dette er neppe historisk korrekt, og beror på en sammenblanding av Torgils og vikinghøvdingen Turgeis som var konge der fra 830 til 845.

Gyda har fått æren for Harald Hårfagres tilnavn, «Hårfagre». Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter av småkongen Eirik i Hordaland). Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Da han hadde greid denne oppgave, giftet de seg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap. 3
  2. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 20