Guthrum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Guthrum (Guthrum den eldre), (død 890) var konge over de danske (norrøne) vikingene i Danelagen, et vikingrike i England sist på 800-tallet. Han er også kjent under navnet Gorm[1] den gamle (må ikke forveksles med den danske Gorm den gamle, konge i Danmark fra 934 til 958. Guthrum lot seg døpe og tok navnet Æthelstan (Athelstan).

Den store hedenske hær[rediger | rediger kilde]

I første halvdel av det 9. århundre hadde vikingene angrepet mål i England i enkeltstående raid sommerstid og dratt tilbake til Skandinavia med sitt bytte. Fra 850 skiftet de taktikk og etablerte en vikingleir som overvintret på Isle of Thanet ved Themsens munning. I 866 dro en større vikinghær under ledelse av Ivar Beinlause og Halvdan Ragnarsson, sønnene til Ragnar Lodbrok til England og et landområde i Northumbria. 1. november 866 inntok de byen Jorvik (York)[2] og etablerte seg der. I mars 867 slo de den engelske kong Ælla II av Northumbria i et slag og kunne etablere et skandinavisk dominert kongedømme i Northumbria, Danelagen[3].

I slaget ved Ashdown i 871 ble vikingene slått av en engelsk hær under ledelse av Alfred den store. Vikinglederen Bagsecg ble drept og Halvdan flyktet til Danmark. I 874 dukker Guthrum opp som lederskikkelse i Danelagen. Han fortsatte danenes krig mot Alfred for å gjenerobre områdene i Wessex. I 876 hadde Guthrum kontroll over deler av Mercia og Northumbria, og forsøkte å ta Wessex.

Guthrum seilte med hæren sin til Poole og slo styrkene sammen med andre vikinger som hadde gått i land i området mellom Frome og Trent.[4]. Guthrum inntok Exeter og Wareham, men Alfred forhandlet fram en fredsavtale. Guthrum brøt fredsavtalen i 877 og invaderte Wessex.

Slaget ved Edington[rediger | rediger kilde]

I 878 angrep Guthrum igjen, men Alfred som hadde overvintret i Chippenham i Wiltshire, unnslapp så vidt. Alfred samlet nye styrker og angrep Guthrums hær ved Edington (Ethandun) – en liten by i Wiltshire. I dette avgjørende slaget i mai 878 ble vikinghæren presset tilbake, først og fremst fordi Alfred hadde organisert hæren sin etter mønster av de romerske legionærer med en tett kjede av skjold som vikingene ikke klarte å trenge gjennom. Vikikingene måtte trekke seg tilbake, og etter to ukers beleiring ba de om fredsforhandlinger.

Wedmoretraktaten[rediger | rediger kilde]

Alfred aksepterte Guthrums overgivelse på betingelse av at vikingene trakk seg ut av Wessex og at Guthrum konverterte til kristendommen. Denne fredsavtalen er kjent som Wedmore-traktaten[5]. Tre uker senere kom Guthrum og tretti av hans nærmeste krigere til Aller (nær Athelney) hvor Guthrum ble døpt av kong Alfred og adoptert som hans sønn. Ved dåpen tok Guthrum navnet Æthelstan (Athelstan). Guthrum trakk seg ut av Wessex, men beholdt kontrollen over vikingriket Danelagen.

Alfreds seier var viktig for kristendommens gjennomslag, samtidig som Guthrums konvertering var viktig for hans rolle i England.

Allerede i 884 forsøkte Guthrum å angripe Wessex igjen, men ble nok en gang slått tilbake, uten at han ble fratatt kongemakten i Danelagen.

Død[rediger | rediger kilde]

Guthrum døde i 890 og ble begravet i Hadleigh i Suffolk. Det er ikke kjent at han etterlot seg barn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie, bd. 1, 1910
  2. ^ F. Donald Logan: Die Wikinger in der Geschichte, s 164
  3. ^ Ifølge Ragnar Lodbroks saga var invasjonen og drapet på Ælla en hevn for at Ælla hadde drept Ragnar Lodbrok under et raid i 865.
  4. ^ Collingwood, M.A. og Powell, F.Y. "Scandinavian Britain" New York, 1908 s.94
  5. ^ Anglo Saxon Chronicle, M.J. Swanton (New York, Routledge, 1996).