Gustave-Maximilien-Juste de Croy
| Gustave-Maximilien-Juste de Croy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep. 1773[1][2] Condé-sur-l’Escaut | ||
| Død | 1. jan. 1844[1][2] (70 år) Rouen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1797–), katolsk biskop (1820–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Anne-Emmanuel de Croÿ | ||
| Mor | Princess Auguste Friederike of Salm-Kyrburg[3] | ||
| Søsken | Auguste-Louis-Philippe-Emmanuel de Croÿ | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Katedralen i Rouen | ||
| Utmerkelser | Kommandør av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gustave-Maximilien-Juste de Croy eller Croÿ-Solre eller Croï (født 12. september 1773 i familieslottet l'Ermitage ved Cambrai i Frankrike, død 1. januar 1844 i Rouen) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han nedstammet fra den høyadelige slekten Croÿ og var femte sønn av Emmanuel, hertug av Croÿ og hans hustru Auguste Friederike zu Salm-Kyrburg.
I 1789 ble han utnevnt til domherre i bispedømmet Strasbourg, og det uten å være presteviet. Under den franske revolusjon tok han tilflukt i Østerrike.
Han ble presteviet i Wien den 5. november 1797.
Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 23. august 1819 ble han valgt til biskop av Strasbourg, den 9. januar 1820 ble han så bispeviet i kirken St-Sulpice de Paris av erkebiskop Jean-Charles de Coucy av Reims; medkonsekratorer var Jules de Clermont-Tonnerre, tidligere biskop av Châlons, og Jean-Baptist-Marie-Anne-Antoine de Latil, biskop av Chartres.
Fra 1821 utøvde han funksjonen som storkapellan av Frankrike. Dette var et av de mest renommerte embeder ved det franske hoff og hadde oppsynet med hoffets religiøse liv.[trenger referanse] I 1822 ble han utnevnt til pair av Frankrike.
Han var erkebiskop av Rouen fra 1823 til 1844. I 1824 bistod han kong Ludvig XVIII av Frankrike ved hans dødsleie, og presederte over hans rekviemsmesse i klosterkirken Saint-Denis.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal i mars 1825 av pave Leo XII, med Santa Sabina som tittelkirke. Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Etter 1830-revolusjonen hadde han ikke lenger noen oppgaver i Paris, og viet seg da helt og holdent til sitt bispedømme og visiterte alle dets menigheter. Han var i særdeleshet opptatt av familienes kår og barnearbeid.[trenger referanse] Han oppfordret staten til å beskytte barna. Charles de Montalembert viste til kardinalens appeller og argumenter i sin tale til pairkammeret til fordel for et lovforslag mot barnearbeid. Loven ble vedtatt i 1841.[4]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Gustave-Maximilien-Juste Croÿ-Solre, BNF-ID 177978870[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Gustave Maximillen Juste De Croy-Solre, Find a Grave-ID 176783283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jean-Charles Descubes (red.) (préf. Jean-Charles Descubes), Rouen: Primatiale de Normandie, Strasbourg, La Nuée Bleue, coll. « La grâce d'une cathédrale », 2012, 511 p. (ISBN 978-2-7165-0792-9), p. 444.
- ^ croy, lest 28. desember 2020