Gustav II Adolfs galeiflåte

Gustav II Adolfs galeiflåte var kong Gustav II Adolf av Sveriges galeiflåte. Som ledd i hans arbeid ble det bygd en ny flåte av rofartøyer, deriblant over 40 galeier, for å gi styrkene amfibisk kapasitet og transportmidler langs vannveier bygd i hans regjeringstid.

Karl IX-galeiene

Den unge svenskekongen som overtok kronen den 1. desember 1611 etter sin fars død den 30. oktober, arvet den gamle militærmakten fra Gustav Vasas dager, deriblant en marinestyrke av rofartøyer, de fleste galeier av eldre design.

På dette tidspunktet hadde en dansk-svensk krig, Kalmarkrigen, brutt ut. I trå med den eldre forsvarsdoktrinen fra Gustav Vasas tid var de fleste svenske galeiene sendt sørover til Kalmarsund for å støtte Kalmar by og deretter Kalmar slott som var satt under beleiring av danskene. Sjøoperasjonene i Kalmarsund i året 1611 mellom den dansk-norske fellesflåten og den svenske flåten så en «privat krig» mellom rofartøyer fra begge parter. Christian IV hadde sendt en eskorte på ni til ti «rorsjagter», en eiendommelig fartøystype med nær slektskap med galeien, til Kalmarsund for å støtte Erik Urne som skulle sette slottet under en blokade. Om sommeren hadde begge parter sendt galeier og rorsjakter samt skjærbåter til farvannet nord for Kalmar.

Den svenske skjærgårdsflåten fra Stockholm kom i flere skarpe trefninger med danskene, den største var sjøslaget den 30. juni 1611 i farvannet mellom Kalmar by og Ryssby i nord. Den danske overlegenheten til sjøs med deres orlogsskip avskar den svenske flåten med seilskip fra å unnsette slottet som deretter overga seg den 3. august. De svenske galeiene kunne ikke ta opp kamp med de sterkere orlogsskipene som dertil hadde viktig assistanse av deres egne galeier og rørsjakter langs Smålandskysten.

I det neste året ble Öland og den østre svenskekysten utsatt for krigshandlinger av de danske flåtestyrker som støtte på sterk svensk motstand. Christian IV forsøkte å ødelegge den svenske krigsflåten med et angrep på Vaxholm ti sjømil^{[trenger referanse]} øst for Stockholm, men svenskene hadde forskanset seg under beskyttelse av kanonene på festningen i Vaxholm. Ikke lenge etter ekspedisjonen til Stockholms skjærgård i august-september 1612 ble det sluttet fred mellom Danmark-Norge og Sverige.

Den svenske galeien i 1620-årene

Kontrakter for bygging av den svenske galeien i Gustav II Adolfs regjeringstid har blitt bevart, slik at man vet hvor store disse var, og deretter flåtelister som oppga opplysninger om bestykning ombord på galeiene.

Den eldre designen på 1500-tallets galeier var nesten helt oppgitt, man hadde gått over til en ny design på kravellbygde rofartøyer med en normal kjøllengde på 60 fot (18 m), normalstørrelsen på galeien i året 1625 skulle være på 60 fot i kjøllengde, 13 fot (3,9 m) i bredde og 3-4 fot (0,9-1,2 m) i dypgang. Nesten like stor som en kanonsjalupp fra slutten på 1700-tallet. Den var også svakt bestykket i sammenligning med eldre galeier med to små kanoner med kalibre på 1, 2 eller 3 pund.

Men den svake bestykningen bare var ment for selve fartøyet som ifølge den nye doktrinen fra 1624 skulle ha «stormstykker», kort og lette skyts av grov kaliber for bruk av hagl og annen ammunisjon ment mot personell. Noen av disse stormstykkerne var store, opptil 24-punds. Dette spesielle skytset var normalt ikke montert ombord på disse galeiene. Tanken var å benytte disse mindre galeiene som landstigningsbåter med artilleri til støtte for troppene under angrep på land.

Utseendet på den svenske galeien muligens er kjent for ettertiden gjennom en tegning av rigaborgeren Georg Schwengel fra 1621. Tegningen viser fem rofartøyer med en mast og latinerseil, enten av Rigaflotiljen som forsvarte byen Riga under den svenske beleiringen eller av den svenske flotiljen på syv galeier som en del av sjøblokaden. Disse hadde stridsplattformer med flere kanoner (Svenska Flottans Historia bind 1, side 235).

Med tegningen som utgangspunktet ble utseendet rekonstruert av Göte Göransson for hans bokutgivelser deriblant «Gustav II Adolf och hans folk» i 1994. På side 210 er en tegning av galei vist med en stormast og en formast, kahytt akterut og forskipet var uten synlig artilleri.

Gustav II Adolfs galeiflåte

Den svenske militærmakten i årene mellom 1618 og 1632 hadde over 40 galeier, mesteparten var bygd og sjøsatt i den første halvdelen av 1620-årene etter at Gustav II Adolf hadde gjenopptatt krigen mot Polen-Litauen i 1621.

Det første målet for svenskene under erobringen av Livland var storbyen Riga, som ble satt under beleiring fra den 13. august. Etter at Riga hadde overgitt seg, måtte svenskene verne om sine seirer. En mindre operasjon av et titall galeier med tropper ombord ble kronet med suksess i juli 1622 da en polsk militærleir utenfor Mitau ble overfalt, og polakkene jaget bort. Den livlandske topografien er gjennomskåret av flere elver deriblant Daugava og Gauja, som var benyttet som effektive vannveier for transport og væpnede ekspedisjoner i eldre tid. Angrepet på polakkene ved Mitau demonstrerte viktigheten av en elveflåte som kunne frakte soldater og våpen mot viktige beliggenheter i landskapet.

Etter at våpenhvilen fra 27. november 1622 utgikk i mars 1625, startet svenskekongen felttoget mot Kokenhausen som en del av en bred offensiv, understøttet av en svensk elveflåte medregnet 24 galeier langs elven Düna. Flere svenske hærer marsjerte framover gjennom det livlandske landskapet i løpet av sommeren, og klarte å presse ut det polske nærværet, med unntak av Dünaburg. I det neste året, 1626, startet Gustav II Adolf en ny front med et angrep på Preussen, dermed startet «den prøyssiske krigen». En svensk armada på over 150 fartøyer med 14 000 mann ombord kom til byen Pillau i den brandenburgske delen av Østpreussen i slutten på juni. Med Pillau som springbrett, startet svenskene de første felttogene mot Polen og fristaden Danzig.

Den prøyssiske krigen fra 1626 til 1629 foregikk i Østpreussen, som var gjennomskåret av flere vassdrag og elver med utløp mot den grunne Danzigbukten. Fra bukten måtte de svenske flåtestyrkene sette hele kyststrekningen, inkludert Danzig, under observasjon ved hjelp av fartøyene sine, deriblant galeiene. Sommeren 1626 seilte 24 galeier oppover elven Weichsel for å ta herredømme over vassdraget, og avverget dermed ethvert tilløp til polske motangrep med marinestyrker, enten fra innlandet eller fra de prøyssiske havnebyene. I forbindelse med operasjonene i Preussen ble galeiene etter hvert dels avløst av den lokale fartøystypen struss, små gruntgående seilfartøyer fra den sørøstre kysten av Østersjøen.

Strussene viste seg bedre egnet for de lokale forholdene i Livland og Østpreussen enn den svenske galeien, og var dessuten lettere å håndtere, samtidig som galeiens tiltenkte roller etter hvert var overtatt av den nye fartøystypen. På slutten på den prøyssiske krigen i 1629 var galeiene nesten helt erstattet av strussene. All galeibygging hadde opphørt i midten av 1620-årene.

Den svenske intervensjonen i trettiårskrigen sommeren 1630 med en hær på 13 242 soldater skjedde uten galeienes deltagelse, ettersom man hadde erstattet disse med andre fartøyer. Men det var fremdeles et behov for amfibisk kapasitet og militær kontroll på de tyske elvene, som var sin tids viktigste kommunikasjoner. De svenske hærene måtte ha forsyninger med egen transport, og de tyske vannveiene ble dermed meget viktig for svenskene.

Ved Gustav II Adolfs død i 1632 var bare ti galeier tilbake i den svenske flåten. Disse var ment som en del av forsvaret av Sverige i krisetid. I 1623 var 13 galeier satt i beredskap i Stockholms skjærgård i en alvorlig krise som nesten gikk over i krig med Danmark det etterfølgende året. 24 galeiene var satt i beredskap i Stockholm fram til krisen var over. Etter kongens død var det ikke lenger behov for galeiene, verken av eldre eller nyere design. All bygging og bemanning av galeiene i Sverige opphørte for flere tiår.

Se også

• Gustav Vasas galeiflåte

Eksterne lenker

• Gustav II Adolfs Galärflotta

Litteratur

• Svenska Flottans Historia Bind I utgitt i 1942
• Hans Norman, Skärgårdsflottan, 2000 ISBN 91-88930-50-5
• Göta Göransson, Gustav II Adolf och hans folk, 1994 ISBN 91-7119-128-3
• Niels M. Probst, Den danske flådes historie, 1588-1660: Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2