Gustav Sjaastad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gustav Adolf Sjaastad»)
Gustav Sjaastad
Født6. apr. 1902[1]Rediger på Wikidata
Skogn (Nordre Trondhjems amt)[1]
Død7. mai 1964Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, fagforeningsperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
Venstre
NasjonalitetNorge
Nord-Trøndelags fylkesmann
1. oktober 1961–7. mai 1964
ForgjengerAsbjørn Lindboe
EtterfølgerOle Bae
Stortingsrepresentant
1. januar 1958–30. september 1961
ValgkretsNord-Trøndelag
Norges industriminister
22. januar 1955–9. april 1959
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerNils Handal
EtterfølgerKjell Holler
Norges justisminister
15. juni 1954–22. januar 1955
RegjeringTorp
ForgjengerKai Birger Knudsen
EtterfølgerJens Chr. Hauge

Gustav Adolf Sjaastad (født 6. april 1902Skogn i Nord-Trøndelag, død 7. mai 1964) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (Ap). Han var justisminister, industriminister og stortingsrepresentant før han ble fylkesmann i Nord-Trøndelag.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av gårdbruker Olaf Herman Sjaastad (1869–1944) og Marta Kristensdatter Fostad (1870–1933), som overtok gården Sjåstad (gnr. 104, bnr. 1) i Markabygda i Skogn herred i 1903.[2]

Gustav Sjaastad hadde studentereksamen fra Kristelig Gymnasium fra 1922, juridisk embedseksamen fra 1926 og advokaturen fra 1933. Han var privatpraktiserende advokat i Namsos 1927–1935 og i Oslo 1935–1945, deretter juridisk konsulent for Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1945–1954. Blant hans private og offentlige verv kan nevnes styremedlem i Norsk Hydro AS 1946–1955, styreformann i Tiden Norsk Forlag AS 1947–1954 og medlem av representantskapet i De Norske Bykredittforeninger 1959–1964. Han var også rådgiver for Norges delegasjon til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i Montréal i 1946 og rådgiver ved Norges delegasjon til FN i 1948.

I 1959 ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag, med bolig i Steinkjer, men tiltrådte ikke embedet før han avsluttet stortingsperioden i 1961. Som fylkesmann var han styremedlem i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, styreformann i Fylkesbilene samt strategisk involvert i etableringen av Nordenfjelske Treforedling på Skogn og utbyggingen ved Innherred sykehus i Levanger.[3] Sjaastad døde i embedet i 1964, og ble begravelsesseremonien ble holdt i Alstadhaug kirke. Han ligger gravlagt ved Markabygda kirkegård.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Sjaastad var medlem av Namsos bystyre og formannskap for Venstre 1927–1934 samt formann i Namsos venstrelag 1927–1931.

Sjaastad ble arrestert to ganger under den andre verdenskrig. Han satt på Møllergata 19 fra desember 1940 til mai 1941, og igjen fra februar til mai 1944, hvoretter han satt på Grini til freden i mai 1945.[4]

Etter krigen var han statsråd i Justisdepartementet i Oscar Torps regjering 1954–1955, statsråd i Industridepartementet i Einar Gerhardsens tredje regjering 1955–1959 og innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1958–1961. Hans Solsem møtte i hans sted så lenge han var statsråd. Sjaastad var medlem av Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité 1959–1960 og medlem av Stortingets justiskomité 1960–1961.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble kommandør av Nordstjerneordenen i 1960. Gustav Sjaastads vei på Skogn er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Gustav Adolf Olafsen Sjaastad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nemnden for Skogns historie (1979). Skogns historie. 8. Levanger. 
  3. ^ Sakshaug, Dagfinn (1996). Nord-Trøndelag fylkeskommune : oversikt for tiden etter Andre verdenskrig. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. 
  4. ^ Ottosen, Kristian (red.) (2004). Nordmenn i fangenskap 1940-1945 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]