Gustaf Ahlbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustaf Albert Ahlbert

Gustaf Albert Ahlbert (født 26. januar 1884 i Nävelsjö socken i Jönköpings län, død 1943 i Bombay i India) var en svensk protestantisk kinamisjonær og en ledende lingvist.

Ahlbert gjennomgikk Missionsskolan årene 1908-11 samt undervisning ved Stockholms Borgarskola 1911-12. Ved årsmøtet i 1912 ble han kalt til misjonær for Svenska Missionskyrkan og reiste til Øst-Turkestan (nå kjent som Xinjiang i Kina) den 26. oktober samme år.

Han rapporterte flittig fra misjonsmarken gjennom flere tiår og har forfattet en rekke bøker, både for hjemlandets lesere og av språkfaglig vitenskapelig art.

Ahlbert hadde et godt grep om språkene hebraisk, gresk, arabisk og uigurisk.

Han var en av de siste tre misjonærer som ble utvist fra Kashgar i 1939. Etter at han var utvist arbeidet han blant muslimer i India, og sammen med Oskar Hermansson og Dr. Nur Luke arbeidet han med å oversette Bibelen til uigursik, frem til sin død i 1943.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gustaf Ahlbert: Bachta Chan eller Lyckobarnet, Stockholm, 1934
  • Gustaf Ahlbert: Habil, En kristen martyr i Östturkestan, Stockholm, 1934
  • Gustaf Ahlbert: Letter specimens. The manner of writing letters and documents in the six cities, Kashghar: Svenska Missionstryckeriet, 1920
  • Gustaf Ahlbert: Spelling-book for the language of the Six Cities, Kashghar: Swedish Mission Press, 1929
  • Gustaf Ahlbert: En östturkestansk flickas historia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Hultvall: Mission och revolution i Centralasien: Svenska Missionsförbundets mission i Östturkestan 1892 – 1938, Stockholm: Gummesson 1981.
  • J. Lundahl (red.): På obanade stigar: Tjugofem år i Ost-Turkestan, Stockholm, Svenska Missionsförbundet Förlag, 1917