Guillaume François Antoine, Marquis de l'Hospital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guillaume de l’Hospital

Guillaume François Antoine, Marquis de l'Hospital (født 1661 i Paris, døde 2. februar, 1704 i Paris) var en fransk matematiker. Han er best kjent for regelen som er oppkalt etter ham, angående grenseverdien til en brøk hvor telleren og nevneren begge går mot null eller uendelig, til tross for at regelen egentlig ble oppdaget av Bernoulli.

L’Hospital planla først en militær karriere, men dårlig syn førte til at han skiftet til matematikk. Han løste brachistochroneproblemet, uavhengig av andre samtidige matematikere som Newton.

Han er også forfatter av den første europeiske boken om differential- og integralregning, l'Analyse des Infiniment Petits pour l'Intelligence des Lignes Courbes. Boken ble publisert i 1696. I 1694 hadde l’Hospital inngått en avtale med Johann Bernoulli: For 300 franc i året skulle Bernoulli fortelle l’Hospital om sine matematiske oppdagelser, som l’Hospital beskrev i boken sin. I 1704, etter l’Hospitals død, avslørte Bernoulli avtalen, og hevdet at det var han som hadde funnet mange av resultatene i l’Hospitals bok. I 1922 ble det funnet tekster som ga støtte til Bernoulli. L’Hospital publiserte boken anonymt, og Bernoulli ble kreditert i innledningen.

See also[rediger | rediger kilde]