Guillaume François Antoine, marquis de L'Hôpital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guillaume de L’Hôpital

Guillaume François Antoine, marquis de L'Hôpital (født 1661 i Paris, døde 2. februar, 1704 i Paris) var en fransk matematiker. Han er best kjent for regelen som er oppkalt etter ham, angående grenseverdien til en brøk hvor telleren og nevneren begge går mot null eller uendelig, til tross for at regelen egentlig ble oppdaget av Bernoulli.

L’Hôpital planla først en militær karriere, men dårlig syn førte til at han skiftet til matematikk. Han løste brachistochroneproblemet, uavhengig av andre samtidige matematikere som Newton.

Han er også forfatter av den første europeiske boken om differensial- og integralregning, l'Analyse des Infiniment Petits pour l'Intelligence des Lignes Courbes. Boken ble publisert i 1696. I 1694 hadde L’Hôpital inngått en avtale med Johann Bernoulli: For 300 franc i året skulle Bernoulli fortelle L’Hôpital om sine matematiske oppdagelser, som L’Hôpital beskrev i boken sin. I 1704, etter L’Hôpitals død, avslørte Bernoulli avtalen, og hevdet at det var han som hadde funnet mange av resultatene i L’Hôpitals bok. I 1922 ble det funnet tekster som ga støtte til Bernoulli. L’Hôpital publiserte boken anonymt, og Bernoulli ble kreditert i innledningen.

See also[rediger | rediger kilde]