Gudrød Haraldsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Gudrød Haraldsson, konge i Skåne i det 7. århundre, se Gudrød av Skåne

Gudrød Haraldsson (død 989) (gælisk:Gofraid mac Arailt, gammelnorsk Guðrøðr Haraldsson) var en norrøn-gælisk konge av Man. Han og hans bror Maccus Haraldson var aktive i områdene rundt Irskesjøen på slutten av 900-tallet.

Familie[rediger | rediger kilde]

Gudrød og Maccus er regnet som medlemmer av Ivarætten. Deres far Harald var sannsynligvis Harald Sigtryggson (Aralt mac Sitric), hersker over den norrøne Limerick, som i følge irske annaler ble drept i Connacht i 940. Det gjør i tilfelle brødrene til nevøer av Olav Kvåran, konge av Dublin fram til 980. Benjamin Hudson har som et alternativ foreslått at deres far kan ha vært en vikinghøvding ved navn Harald som var aktiv i Normandie.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Første gangen Gudrød nevnes i annalene er sannsynligvis et angrep på Anglesey i 971 av en «sønn av Harald». Den walisiske krøniken Brut y Tywysogion (ByT) identifiserer denne Haraldsønnen som Gudrød. Neste år var han igjen på Anglesey og krevde inn skatt. Det var sannsynligvis han som ledet et tokt mot Powys i 979, og i 980 var han alliert med Custennin ap Iago, og de herjet igjen Anglesey. Han kan også ha ledet angrepet på Chester i 980. I 982 var han igjen i Wales, denne gangen i den sørvestlige delen hvor han angrep Dyfed.

I 984 brakte han, sammen med sin bror Maccus, en flåte av skip til Waterford, hvor han inngikk en allianse med Brian Bóruma, kongen av Munster og Ivar av Waterford om et kombinert angrep på Dublin og Leinster.

En «sønn av Harald» vant et slag på Man i 987, men om dette var Maccus eller Gudrød er ikke kjent. Samme år angrep Gudrød Anglesey for tredje gang, i følge ByT tok han 2000 fanger/slaver.

Gudrød døde i 989 i Dál Riata. Om dette var i den irske eller skotske delen av Dál Riata er ikke kjent. I nekrologen omtales han som konge av Innse Gall, «de fremmedes øyer», en betegnelse som vanligvis viser til Man og Hebridene.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Gudrøds sønn Ragnall (norrønt Ragnvald eller Ragnar) døde i Munster i 1005, også han blir kalt konge av Innsee Gall. Echmarcach mac Ragnaill kan ha vært Gudrøds sønnesønn, men han kan også ha vært en etterkommer av Ivar av Waterford. I følge Banshenchas ble en «datter av Gudrød» gift med Gilla Pátraic mac Donnchada, konge av Osraige. Selv om ikke patronymet er oppgitt blir denne Gudrød regnet som Gudrød Haraldson, hvilket betyr at Donnchad mac Gilla Pátraic, konge av Osraige og senere også av Leinster, var Gudrøds barnebarn.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Downham, Clare (2007), Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014, Edinburgh: Dunedin, ISBN 1-903765-89-0
       
  • Hudson, Benjamin (2005), Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion, and Empire in the North Atlantic, New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-516237-4
       
  • Woolf, Alex (2007), From Pictland to Alba, 789–1070, The New Edinburgh History of Scotland, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1234-5