Gudmund Hatt
| Gudmund Hatt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. okt. 1884 Vildbjerg[1] | ||
| Død | 27. jan. 1960[2][3][3] (75 år) Frederiksberg[1] | ||
| Beskjeftigelse | Geograf, arkeolog | ||
| Utdannet ved | Harvard University | ||
| Ektefelle | Emilie Demant Hatt (1911–1958)[1] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1932–1960)[1] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1935)[1] | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
| Fagfelt | Kulturgeografi,[4] arkeologi[4] | ||
Gudmund Hatt (født 31. oktober 1884 i Vildbjerg, død 27. januar 1960) var en dansk arkeolog og kulturgeograf. Professor i kulturgeografi ved Københavns Universitet fra 1929 – 1945.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hatt var sønn av den lokale læreren i Vildbjerg, og tok eksamen artium i 1904, deretter reiste han i 1905 til USA, hvor han arbeidet med kjemi, og i 1906-07 studerte han etnografi ved Harvard University. Etter, at han kom tilbake til Danmark, holdt han et foredrag om indianere og deres tilværelse den gangen. Dette gjorde ham ikke noe videre populær, da man ikke likte hans nøkterne realistiske skildringer.
I 1911 giftet han seg med malerinnen og etnografen Emilie Demant, som hadde en stor interesse for samenes liv.
I 1911 ble han cand. mag., og foretok deretter etnografiske studiereiser i Sameland, noe som blant annet bidro til å danne grunnlaget for hans doktordisputas ”Arktiske Skinddragter i Eurasien og Amerika” i 1914. I den hadde han lagt merke til snittet i de skinndraktene som de arktiske folkene benyttet, hvor noen knyttet seg til havfangst, og andre gjorde det enklere å jage i løssnø i skogene om vinteren. Ut fra dette vokste teorien fram om to kulturlag i de arktiske strøk; en innlandskultur og en kystkultur.
I 1919 ble han ansatt som underdirektør ved Det danske Nationalmuseets 1. avdeling (oldtiden), og i 1922–1923 ledet han en arkeologisk ekspedisjon til Karibien.
Boplassutgravninger[rediger | rediger kilde]
På 1920- og 1930-tallet deltok Hatt i en lang rekke boplassutgravninger i Midt- og Vestjylland, blant annet byhagen i Ginderup, som han overtok etter forgjengeren, Hans Kjær etter hans død i 1932. Hatt var blant de første innenfor dansk arkeologi, som det lykkes å gjenkjenne oldtidshus, som ikke var blitt ødelagte av ild, idet han begynte å grave ut områdene mellom husene, og ikke bare de enkelte hustomtene, som tidligere hadde vært vanlig, og det er på samme måte han, som i siste liten anerkjente at dikevoller i vestjylland var rester etter oldtidsåkrer, og fikk en stor del av dem oppmålt, før de for evig gikk tapt ved oppdyrkningen av hedene.
Antikommunist[rediger | rediger kilde]
Under okkupasjonen valgte Hatt å slutte seg til den dansktyske forening, muligvis fordi han anså Tyskland for å være et naturlig og uunngåelig bolverk mot den russiske kommunisme. Etter frigjøringen ble han stilt for en tjenestemannsdomstol, og ble avskjediget fra universitetet, allikevel med full pensjon. Han ble faglig mer isolert, men fortsatte allikevel med å utgi flere store arbeider innenfor arkeologien, og oppnådde også den ære å få et festskrift utgitt til seg på sin 75-årsdag i 1959. Han døde 3 måneder seinere.
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Gudmund Hatt: Arktiske Skinddragter- i Evrasien Og Amerika. En etnografisk Studie; København, F. H. Schultz Forlagsboghandel, 1914
- Martin Vahl og G. Hatt: Jorden og Menneskelivet; I-IV; København 1922-1927
- Gudmund Hatt: To bopladsfund fra den ældre jernalder; Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1928, s. 219-260.
- Gudmund Hatt: En Brændtomt af et Jernaldershus paa Mors; Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1930, s. 83-118.
- Gudmund Hatt: Prehistoric fields in Jylland; Acta Archaeologica II, 1931; s. 117-159
- Gudmund Hatt: En jernalders hustomt i Troldtoft, Vind sogn; Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1935, s. 47-57.
- Gudmund Hatt: Jernalderbopladsen ved Ginderup i Thy"; Nationalmuseets Arbejdsmark 1935, s. 37-51.
- Gudmund Hatt: Oldtidens Landsby i Danmark"; Fortid og Nutid IX, 1936; s. 97-129
- Gudmund Hatt: STILLEHAVSPROBLEMER (Det kgl. danske geografiske Selskabs kulturgeografiske Skrifter. Bd. 1). H. Hagerups Forlag, 1936
- Gudmund Hatt: Landbrug i Danmarks Oldtid; Udvalget for Folkeoplysningens Fremme. Folkelæsning Nr. 367. Aargang 1937
- Gudmund Hatt: Afrika og Østasien. Kolonispørgsmaalene; »Radiobøgerne«s Forlag, København 1938
- Gudmund Hatt: Jernalders bopladser i Himmerland; Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1938, s. 119-266.
- Gudmund Hatt: En Boplads fra Germansk Jernalder i Oksbøl; Fra Ribe Amt 1948, s. 36-59.
- Gudmund Hatt: Nørre Fjand, An Early Iron-Age Village Site in West Jutland"; Arkæologisk-kunsthistoriske Skrifter udgivet af Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Bind 2, no. 2; 1957.
- E. Cecil Curwen & Gudmund Hatt: Plough and Pasture. The early History of Farming; New York 1953.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Dansk Biografisk Leksikon-ID Gudmund_Hatt, besøkt 8. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Gudmund_Hatt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gudmund_Hatt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0226079, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Salmonsens konversationsleksikon, 2 udgave, Bind XXIV, s.471f: Gudmund Hatt
- Brøndsted, Johannes 1959: Gudmund Hatt. Kuml 1959 s. 7.
- Feilberg, C. G. 1959: Gudmund Hatt, Kuml 1959 s. 9.
- Jensen, Jørgen 1993: 25 års arkæologi i Danmark. I: Birger Storgaard og Steen Hvass (red.): Da klinger i muld… 25 års arkæologi i Danmark, s.8-13.
- Kristensen, H. K. 1960: Gudmund Hatt. Fra Ribe Amt 1960 s.145-148.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Niels Nielsen i Geografisk Tidsskrift, Bind 59; 1960)
- Gudmund Hatt: "Om Brugen af Garvemidler hos Naturfolkene" (Geografisk Tidsskrift, Bind 21; 1911)
- Gudmund Hatt: "Om den kunstige Formning af Barnehovedet hos de skandinaviske Lapper" (Geografisk Tidsskrift, Bind 22; 1913)
- Gudmund Hatt: "Kyst- og Indlandskultur i det arktiske" (Geografisk Tidsskrift, Bind 23; 1915)
- Gudmund Hatt: "Rensdyrnomadismens Elementer" (Geografisk Tidsskrift, Bind 24; 1918)
- Gudmund Hatt: "Menneskeracerne og deres Udbredelsesmuligheder" (Geografisk Tidsskrift, Bind 31; 1928)
- Gudmund Hatt: "Menneskeracerne og deres Udbredelsesmuligheder (afslutning)" (Geografisk Tidsskrift, Bind 31; 1928)
- Gudmund Hatt: "Begrebet „Mellemeuropa"." (Geografisk Tidsskrift, Bind 32; 1929)
- Gudmund Hatt: "Oltidsagre" (Historie/Jyske Samlinger, Bind 5. række, 1; 1932)