Guangzhou-opprøret 1910
Guangzhou-opprøret (tradisjonell kinesisk: 黃花岡之役, forenklet kinesisk 黄花岗起义), også kalt Huanghuagang-opprøret, var et opprør ledet av Huang Xing og hans revolusjonære medsammensvorne mot Qing-dynastiet i Guangzhou.
Opprøret [rediger]
Opprøret brøt ut 27. april 1910. Huang Hsing og nesten hundre andre revolusjonære trengte seg inn i boligen til guvernøren av provinsene Guangdong og Guangxi. Opprørerne lyktes i begynnelsen, men forsterkninger av Qing-soldater overmannet de revolusjonære og slo brutalt ned opprøret. De fleste opprørerne ble drept, bare noen få klarte å flykte. Huang Xing ble selv såret i slaget, og han mistet en av sine fingre da den ble truffet av en kule. Blant de drepte var Lin Chueh Min.
Bare 86 lik ble funnet (men bare 72 kunne identifiseres), og likene av de øvrige ble aldri funnet. De drepte var hovedsakelig ungdom med forskjellig sosial bakgrunn, tidligere studenter, lærere, journalister og emigrerte kinesere. Alle var medlemmer av Den revolusjonære allianse som hadde blitt stiftet i 1905 i Tokyo og som fra utenlandske celler organiserte illegal politisk virksomhet mot Qing-dynastiet.
Før anslaget innså de fleste av de revolusjonære at de ikke hadde noen sjanse til å gå seirende ut av opprør, siden de var i sterkt mindretall, men de gikk til angrep likevel. Senere ble det funnet brev opprørerne hadde skrevet til sine etterlatte.
Etterspill [rediger]
De drepte ble gravlagt sammen i en grav på Yellow Flower Mound, en haug i nærheten av hvor de kjempet og mistet livet. Etter den Qing-dynastiets fall i 1911 ble opprørerne æret som martyrer, og et gravminne ble reist på haugen med navnene på de 72 revolusjonære nasjonalistene. På engelsk brukes derfor også navnet Yellow Flower Mound revolt på opprøret.
Opprøret var det første organiserte anslag utført av medlemmer av Den revolusjonære allianse. Noen historikere mener at opprøret var en direkte årsak til Wuchang-opprøret, som til slutt førte til Xinhairevolusjonen og opprettelsen av Republikken Kina.
